Dag 2 (2. september):
Jeg stod opp kl. 10 og ordnet meg. Så var det frokost. Uvant frokost, så jeg spiste en bolle med cornflakes, drakk et glass juice og en kopp kaffe. ENDELIG kald melk og juice! Så dro jeg, Laurence og Antoine til Libourne for å skrive meg inn på skolen. Vi fikk noen papirer og satt oss ned for å fylle de ut. Etter det snakket vi litt med en rådgiver som var sykt dårlig i engelsk. Men hun sa at hvis jeg lurte på noe/trengte hjelp måtte jeg bare komme inn på kontoret og spørre.
Jeg skal starte på skolen på tirsdag kl. 10. I klassen går det 34 andre, og jeg skal gå 1ère ES; på norsk vil de si 2. året på videregående med økonomi! Jeg er glad jeg fikk økonomi istedenfor litteratur. PUH!
èn del av skolen
Deretter tok Laurence med meg til busstasjonen og viste hvor jeg skulle gå til skolen. Heldigvis går jeg på samme skole som Antoine, så jeg helt sikkert finner fram. Så dro vi hjem for å spise lunsj! Da laget hun (nesten) hamburger med potetpurre. Hun spurte om jeg ville ha den godt stekt, og JA, det ville jeg! (De er kjent for å spise kjøtt som ikke er gjennomstekt)
Så gikk jeg inn på rommet mitt. Satt meg ved pcen for å starte formuleringen av blogginnlegget fra forberedelseskurset i Paris/Normandie. Brukte en del timer på det, også kom Cyril inn og lurte på om jeg ville være med på supermarkedet – og selvfølgelig ville jeg det. I bilen sa de det var et lite kjøpesenter, men da vi ankom var det stort (!) og kan minne om Coop OBS. Kanskje større også. Vi kjøpte litt forskjellig, og jeg fant meg dag- og nattkrem. Laurence sa jeg kunne ta det jeg ville ha og at hun kunne betale ettersom det var min første dag. Jeg nektet, men hun insisterte. Derfor tok jeg bare disse hudkremene.
Deretter dro vi på besøk til de vi hadde besøk av i går. Igjen var det ”Bonjour” og kyssing på kinnene. De hadde besøk av flere så da ble det enda mer. Det var til og med en liten jente der, som stod med ansiktet og haka i sky og ventet på at jeg skulle bøye meg ned og kysse henne på begge kinnene. Hahah. Søtt! Vi satt der en liten stund, men så måtte vi dra hjem igjen for å spise.
Da vi kom hjem igjen sa Cyril at ene kaninen var syk og at den ikke spiste noe. Det var faktisk en som hadde dødd forrige natt. Derfor var denne kaninen i et bur alene med mat og drikke. Da vi prøvde å fôre den bare ”bikket” hele kroppen og den var sykt slapp. Cyril sa at hvis han overlevde skulle han bli kalt ”Viking”. Haha.
Under måltidet fortalte Pierre at de hadde vært gift i 22år akkurat på denne dagen. Jeg følte jeg så dum. Jeg burde liksom visst om det, men selvfølgelig kunne jeg ikke vite det. Jeg hadde jo bare vært her en natt. Men da fikk de gavene av meg fra Norge; en osthøvel, en bok om Norge, multesyltetøy, norsk melkesjokolade og blåbærsukkertøy. De var skikkelig fasinert av boken og bildene inni, og Pierre sa han hadde veldig lyst til å besøke Norge en gang. Deretter rakk jeg meg tilbake til rommet for å fortsette bloggingen.
Dagens français:
Vi bruker sko innendørs
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar