Daisypath Vacation tickers

tirsdag 6. september 2011

1. skoledag (!), venner, tårer og post!

Da Laurence og jeg kjørte til Libourne i dag for min første skoledag i Frankrike, var jeg super nervøs. Man kunne ikke se det på meg (tror jeg), jeg var heller ikke sjelven og gikk ikke med en "klump i magen" - men ja, NERVØS.


Heldigvis ble hun med meg inn så vi kunne finne navnet mitt på listen. Nope, det var ikke på noen av listene under 1ère ES. Derfor gikk vi inn på kontoret og spurte, samme damen som hjalp til meg å skrive meg inn, hva jeg skulle gjøre. Hun sa hun skulle gå å bytte ut listen med engang og i mens skulle jeg bare vente. Laurence måtte da dra på jobb - og jeg var helt alene. Jepp, jeg stod der helt alene (!!!) mens jeg prøvde å følge med på hvem som så på samme liste som jeg var skrevet på. Så bare stod jeg der da - i en times tid. Også begynte folk å gå. Hah, hvor skulle de? Skulle jeg følge etter? Hm.. Ettersom menneskemengden rundt meg minket - og jeg bare stod der - så valgte jeg å gå inn til rådgiveren igjen og spørre hvor jeg skulle. Hun skjønte ikke helt hva jeg mente men fulgte meg ut. Der fant hun en annen dame (lærer), som viste meg hvor jeg skulle gå. Så jeg satte meg på en benk ved "skiltet" hvor det stor 1èreES3. Alene. Nopes, det var ingen flere der. Eller.. de kom etterhvert men stod 10m unna meg. Ingen kom bort og ingen sa noe til meg. Ikke "bonjour" engang. Hadde mest lyst til å løpe ut av skoleporten og dra til Laurence sin jobb så hun kunne kjøre meg hjem. Men jeg tenkte jo som så "Hallo?! Du kan ikke gjøre det! Da får du deg hvertfall ingen venner her. Og det er jo derfor du er her, for å gå på skolen og stifte nye bekjentskap!" Så jeg satt der - alene.


Så skjønte jeg at læreren kom da de andre elevene flokket seg rundt han. Han spurte meg om jeg skulle gå i 1ère ES3 og jeg sa ja. Så gikk vi alle inn til et klasserom. Jeg satte meg ned ved siden av ei jente. Føltes som om alle stirret på meg og sa "haha, hvem er det der?". Tror ikke de gjorde det, men jeg var ikke veldig komfortabel der jeg satt og ikke skjønte halvparten av hva læreren sa. Ved navneoppropet, ropte han ikke opp navnet mitt engang! Ehh.. Jepp, alene sa du? Senere da læreren skulle dele ut noe sa jeg til han at jeg var utvekslingsstudet og at han ikke ropte opp navnet mitt. Da sa han "åja" og forklarte meg hva vi skulle gjøre med 
arket (selvom jeg faktisk skjønte det). Så skulle vi skrive timeplan. Læreren skrev navnet på alle lærerene vi skulle ha i de forskjellige fagene på tavla og forklarte hvilket rom, hvilken dag og klokkeslett og hviket rom. Jeg skjønte, igjen, ikke halvparten av hva han sa, men da fikk jeg "skrive av" jenta som satt ved siden av meg. Tilslutt spurte jeg læreren om jeg kunne få en kopi av hans istedenfor, ettersom den jenta skrev bare ble tull for meg.



timeplanen og en annen "bok" om regler osv


timeplanen.
var ikke planlagt at den skulle bli så utydelig


Så hadde det gått 2 timer (allerede!), og det var tid for lunsj. Friminuttet varte i 2 timer! Noen jenter i klassen huket tak i meg da jeg var i ferd med å gå ut, og spurte hva jeg het og hvor jeg kom fra. Deretter sa de at jeg kunne være med de å spise. Men ettersom jeg måtte på do så gikk de bare til kantina og sa de ville møte meg der.


Da jeg gikk inn i kantina (uten mat) fant jeg ingen av jentene. Jeg gikk rundt og lette, og følte meg som en komplett idiot. "Herregud, hvem er hun der a?", følte jeg igjen at alle sa selvom de - igjen - sikkert ikke gjorde det. Derfor gikk jeg ut av skoleområdet, kjøpte meg en flaske vann i koisken ved skolen og gikk meg en tur og så litt rundt. Alene. Etter å ha gått i en times tid begynte jeg å bli litt lei. Gikk derfor inn på skoleområdet igjen, som egentlig er utrolig stort, og så om jeg fant jentene. Nopes! Så jeg satte meg på en benk i skyggen (det var 29grader i sola) og så på alle folkene. Så kom det tre jenter bort til meg, som jeg aldri hadde sett før, og spurte om jeg var ny. Åh, endelig! Noen la merke til meg! De spurte om mye forskjellig før de stakk. Så kom to andre jenter. Jesss, jeg ble så glad! Hun ene stakket engelsk med engang hun så meg og lurte på om jeg var utvekslingsstudent. Hun hadde vært det i USA forrige året og hun visste hvordan jeg hadde det. Deretter lurte de på om jeg hadde spist. Nei, det hadde jeg ikke. Ville jo ikke sitte i kantina og spise alene. Da brøt hun ene ut; "Men du må jo spise! Er du ikke sulten? Vi kan bli med deg inn og sitte med deg mens du spiser?". Da ble jeg enda mer glad! Jentene fortalte kantinepersonalet, som hadde ryddet vekk maten, hvordan situasjonen var. De fikset mat til meg og jentene satt med meg hele tiden. Da jeg var ferdig og gikk ut igjen måtte de stikke. Jeg var igjen - ALENE (!).


Etter hvert fant jeg igjen jentene i klassen og vi stelte oss utenfor gymsalen. Så gikk vi inn, og straks ropte de opp navnene. Og gjett hva? Navnet mitt stod ikke på den listen heller!?! Men så fant de en annen liste og sa; "er det noen nye her? Ehh... S-M-EEE..." Japp, de klarte ikke å uttale etternavnet mitt og lagde grimase mens de sa det. Mange lo. Jeg rekte opp hånda og forklarte at jeg var utvekslingsstudent and so on... Videre hang de opp 3 lapper med 4 forskjellige aktiviteter på og vi skulle sette oss under de vi helst ville utføre dette året. Jeg visste ikke helt og ble med jentene jeg satt med. De satt seg under dans, bordtennis, basket og løping. Jeg fant ut straks at jeg heller ville være med på volleyball, badminton og styrketrening (+en til jeg ikke husker), så jeg byttet. Litt stolt over å ha byttet dit og da "ikke gjort som alle andre". Igjen var jeg alene. Da vi skulle skrive navnet vårt på listen gikk den bare rett forbi meg, som om jeg var usynlig. Hah. Følte meg bra da ja! Men alt ordnet seg.


Så gikk vi i en annen time. Da skulle vi ta enkelt bilde. Hah, pinlig - alle satt jo å glodde. Men det gikk okei. Ene gutten skulle rope opp navnene i alfabetiskrekkefølge og han så straks at navnet mitt ikke stod der. Jess, flere som hadde lagt merke til meg! Han spurte om jeg kunne skrive det ned og lurte på hvordan jeg uttalte det.


Da vi gikk til kantina for å få passord og registrere fingeravtrykkene (ift. henting av lunsj) beklaget han seg for at han ikke klarte å si det riktig. Men jeg sa det var okei og smilte. Han også spurte hvor jeg var fra, om jeg bodde på internatet and so on. Da registreringen var ferdig gikk vi ut igjen. Da sa noen av jentene (noen andre enn de første) at i morgen skulle jeg spise med dem! Godt å høre. Så var dagen ferdig, og det var enda over en time til jeg skulle bli henta og til bussen til disse fire jentene gikk. Derfor lurte de på om jeg ville være med på kafé, og selvfølgelig ville jeg det. Jeg var utrolig glad for at de spurte. Vi gikk på kaféen, som ligger 10m. unna skolen, og bestilte oss noe kaldt å drikke. Vi snakket litt før hun ene lurte på om vi skulle spille kort. Første runden valgte jeg å bare se og observere ettersom jeg ikke kunne det og aldri hadde hørt om det. Men så skulle de spille et annet spill. Da ble jeg med fra første runde. Så i dag har jeg lært å spille Président! Så nærmet klokken seg 17 og vi sa farvel, sees i morgen og kysset hverandre på kinnene. Kan ikke beskrive hvor godt det var å ikke ha noen som ditcha meg og om faktisk snakket til meg! : D


Jeg gikk til stasjonen og så plukket Laurence meg opp. Hun var spent og det første hun sa var "hvordan gikk det? Fortell meg alt!", og det gjorde jeg..




Så gikk jeg inn på rommet mitt da jeg kom hjem. OIII, der lå det to pakker på pulten min! Avsender: mamma og tante Sølvi! Ååååh, da ble jeg enda mer glad (og rørt) :) Gleder meg til å åpne pakkene i morgen på bursdagen min!

pakkene!


Etterpå skal vi på IKEA (tror jeg), og snart er det middag! Gleder meg :)


Forresten. Grunnen til "tårer" i overskriften:
Da vi kom hjem sa Cyril at den en kanin hadde dødd i dag. Ikke Viking, men den han kom inn på rommet mitt med en av de første dagene. Åhh.. Trist! Aurélien lurte på om jeg ville være med å begrave den. Hahaha. Nei ass.


Dagens français:
I Frankrike kan man få kjøpt vin i butikker og kiosker (!!). En flaske Gato Negro koster 4.48€! Billig, billig!


0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...