Julaften (?) i Frankrike

I dag har det vært nøyaktig 18,4 varmegrader, solskinn og nydelig vær! Og vi har ikke gjort noe spesielt - altså er det ingenting som kan minne meg om at det er julaften!


Det blir ingen pakker på meg i dag. Ettersom de åpner dem på morgenen den 25.desember i Frankrike. Da har liksom julenissen kommet på natten og lagt pakker under juletreet. Jada, hadde jeg vært litt yngre hadde jeg sikkert gått på den.


I dag har jeg vært med vertsmor og den yngste vertsbroren i kirka på messe. Koselig! Blir litt mer stemning. Samtidig det er en tradisjon som jeg òg har i Norge. Etterpå (kl 21.30) spiste vi! Laks, deretter noe svin og grønnsaker og til slutt en liten kake, som er spesielt fra Bordeaux. Husker ikke navnet på den nå, men jeg elsker den!


Nå har vi satt skoene våre ved juletreet. Ja, du leste riktig. SKOENE. For da kommer jo nissen og legger ALLE gavene under skoene.
...Så jeg tok med alle gavene mine (de jeg har mottatt + de til vertsfamilien) og la de under skoene. Og jepp, jeg har en 10x større haug enn de andre! :D haha..

Nisseungen <3

Jeg har også hatt skypesamtale med mamma i dag! Der sang mamma og Adrian for meg. Samtidig fikk jeg så vidt sett Oliver og Per Olav også. Har òg hatt samtale med pappa, som er i Trysil hos besteforeldrene mine. Så da ble det selvfølgelig en liten snakk med besteforeldrene mine + onkel også!
Kjempe koselig å få snakket med dem alle! :)

NB! Må bare beklage at det er lite bilder.. Har bare ikke hatt noen bra motiver. Men skal prøve og få tatt noen i morgen :)

Lille julaften

Kjenner det er litt sårt å ikke få være i Rendalen i dag. Pynte juletre og spise grøt med mandel i.
Samt det å ikke så se de blide og forventningsfulle fjesene til Oliver og Adrian som er spent på morgendagen. Og rett og slett se hele familien min. Drikke gløgg, spise kaker og se på Grevinnen og Hovmesteren. (Skal se på det på youtube senere i kveld)


Men jeg tror resten av ferien skal gå fint, og jeg skal overleve denne julen. Det er tross alt kun én uke. Som det er så lett for dere i Norge å si til meg. Jeg vet det kun er godt ment, men likevel hjelper det ikke så mye..


Det som hjalp var da pappa ringte meg i dag og fortalte om fordelene man får ved å være utvekslingsstudent og faktisk fullføre året. Tidligere har jeg jo hørt at man får fordeler senere i livet spesiel ift. utdanning og jobb, men visste ikke at det var såpass gode fordeler!


Vil også takke alle andre som prøver å oppmuntre meg. Setter stor pris på dere alle sammen!




PS:
Som mange vet så spiser vi på McDonalds hver fredag. Selvom det er lille julaften i dag så er dette ikke noe unntak! Samtidig tror jeg denne dagen er mer "hellig" for oss i Norge enn hva den er her.

Brunost

I dag fikk jeg en pakke men brunost + brev fra mormor! Kjempe koselig! Jeg får sette meg ned å svare på dette brevet + brevet jeg fikk 12.november tidligere. Har jo tid til det nå som det er ferie!

Jeg tok med pakken med brunost til bordet da vi skulle spise, og spurte de andre om de visste hva dette var. Det gjorde de ikke så jeg fortalte at det var formage brune (= ost brun). De så litt skeptiske ut, men jeg spiste den på litt brød. Nam! Aldri har det vært så godt med brunost før.

Vertsmor: Jeg spurte om hun ville ha, men hun sa hun ville spise opp maten først. Som hun hadde kjappet seg og forsyne seg med. Da hun var ferdig smakte hun på en halv skive. Hun sa den var veldig sukret, at den var litt rar men at den var god. Hm, vet ikke om hun egentlig synes den var god men.

Vertsfar: Ååå, er den sukret! Men da kan jeg ikke spise den. Sa han med lettelse, og jeg synes dette var en dårlig unnskyldning for å ikke smake.


Minstevertsbror: Nei, hvis den er sukret så liker jeg den ikke.


Eldstevertsbror: Han sov pga. han skal jobbe i natt.

Mellomstevertsbror: Han er fremdeles i leiligheten sin fordi skolen hans ikke er ferdig før ferien.






Jeg synes det er synd at ikke resten av de (som var hjemme) ikke smakte på brunosten. Jeg er jo her for å få innblikk i livet deres og deres tradisjoner, men samtidig så er jeg jo her for at de skal få innblikk i mitt norske liv også. Derfor var jeg ganske så skuffet da de to andre ikke ville smake. Men da skal jeg kose meg med brunosten selv!

Le quatrième dimanche de l'Avent

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned

for lengsel, glede, håp og fred,

men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Det er fjerde søndag i advent i dag. Vi har verken tent ett, to, tre eller fire adventslys. Men jeg har gjort det "inne i hodet mitt" - for å skape en advent stemning for meg selv. Adventskalenderen mamma sendte i posten hjelper også på følelsen. Samt det å få julegaver fra Norge i posten!


I dag er det varmt ute. Med knall sol, blå himmel og like knalt grønt gress. Hm.. Er det 18.desember sa du? Virker ikke sånn. 


Det er god med helg og ferie, men tror disse 17dagene med fri kan bli litt lange. Tror de voksne i familien jobber noen dager neste uke (i morgen osv.), og jeg tenkte å ta meg en tur ut for å treffe venner, snakke og bruke litt penger. (Jeg må jo få kjøpt nye sko?) Dessuten fortalte vertsfamilien min meg i går at jeg kom til å være mye syk i jula pga. savn etter familien, men at dette var normalt. Hm. Ikke veldig gøy å høre at man kommer til å bli syk. Jeg synes kanskje heller de burde fortalt meg dette, hvis tilfellet skulle være at jeg ble syk. Synes de "bringer" sykdommen frem ved å si dette. Selvom det sikkert kun er snilt ment.


I natt hadde jeg forresten min første drøm på fransk! Litt rart, men samtidig gøy!

C'est Noël !

Nå er det jul!
..eller hvertfall juleferie for meg, og den varer til og med mandag den 2. januar 2012!

meg og mamma i 2008

Jeg gleder meg til ferie nå. Skal bli godt å slippe og stå opp grytidlig hver morgen for å ta bussen kl. 07 og slippe å være hjemme igjen så seint som kl. 18. Men samtidig gruer jeg meg litt. Blir rart å feire jul uten familien min i år. Uten å se de glade fjesene til Oliver og Adrian da de åpner pakker. Uten å se de fine og gode vennene mine. Uten tradisjoner som rakfisk, "julebukk-gåing", aking, festing, familieselskaper og snakking. Vel, det blir nok helt sikkert snakking og familieselskaper her òg - men det blir ikke på samme måte. For ingenting kan erstatte familien min og vennene mine i Norge! Merker hvor glad jeg er i landet mitt, hvor stolt jeg er over å være norsk og hvor mye familien min betyr for meg. Selvfølgelig betydde de masse før jeg dro også, men da man er langt borte over lang tid merker man det ekstra godt.

~

Jeg har nå tatt på meg joggebuksa, gode sokker, en stor genser, tatt ut øredobber og satt opp håret. Noe som egentlig er veldig typisk slappe av-modus for meg! Sitter med en kopp kaffe og et par klementiner jeg kjøpte på butikken istad. Været i dag har vært svært dårlig med regn og vind, og nesten alle som er utendørs skriker pga. dette. Selv må jeg le litt av hysteriet, selvom jeg helt ærlig ikke liker dette været selv. Mye bedre med snø som legger seg - så slipper man hvertfall å bli kliss bløt i hår og igjennom klær.



På vei hjem fra skolen i dag duppet jeg litt av på bussen. Da jeg endelig skulle av, klarte jeg å tryne ned trappen på veit ut. En hyggelig mann tok tak i meg og spurte om det gikk bra. Jeg, som var veldig flau og ikke helt skjønte hva som skjedde, sa at alt gikk fint. Men jeg kjenner nå i ettertid at jeg tråkket over noe skikkelig. .....Det hele resulterte i at nok et par sko ble ødelagt! Altså sko nr.2 på nøyaktig to uker! Den nedeste "biten" på helen mangler. Men jeg tenker å ta de med hvor jeg kjøpte de og spørre om det går an å kjøpe ny bit. Det hele var temmelig flaut. Typisk meg og mine klumskheter! Men jeg får skylde på mine gener, da jeg vet at dette å være klønete kommer fra begge sider i familien!

Fikk julegaver fra Norge i posten i går. Fra bestemor og bestefar i Trysil! Kjempe koselig, men jeg ble kjempe lei meg da jeg oppdaget at pakken (som de ble sendt i) var åpnet og at det manglet en ting (ifølge innholdbeskrivelsen). Så håper at dette ikke skjer igjen, og at bestemor og bestefar får erstatning av posten! Jeg ringte pappa og fortalte situasjonen, og ettertid har jeg sjekket litt på nettet. Der stod det at hvis noe var blitt tatt ut eller det var skade på konvolutten, skulle posten legge pakken i plastikkpose og legge ved et skriv om hva som hadde skjedd, før den ble sendt videre. Noe som ikke har skjedd i dette tilfellet. Jeg håper det ordner seg!
Update 20.03: Snakker med pappa igjen, som igjen har snakket med posten i Norge. Han fortalte at det var ulovlig å sende gull og sølv til Frankrike og at hvis dette ble oppdaget ville det bli beslaglagt. Det er selvfølgelig en mulighet at de kan sende den i retur, men jeg tviler veldig på det egentlig. Fant også igjen pakkebåndet med en bit av merkelappen, noe som jeg tolker som at de har tatt den og la igjen pakkebåndet for "bevis". Men de kunne vel LUKKET igjen konvolutten? Men ja.. Franskmenn er jo kjent for å være sære og arrogante, så det er vel noe med det.

meg, Oliver og Adrian. Julen 2007

Hver gang telefonen ringer mellom kl. 18 og 19.15 blir jeg sykt nervøs! Nesten så jeg hopper i taket, og jeg løper bort til døren min for å lytte hva som blir sagt. Grunnen til at jeg blir nervøs er fordi jeg er redd det er områderepresentanten som ringer. Vel, hun virket hyggelig på første møtet. Men etter å ha snakket med henne i telefonen én gang har jeg nesten fått angst. Hun får det til å virke som om jeg ikke er bra nok, og bekrefter da mine egne følelser. Mulig det bare er rutine alt hun sier, men det føles virkelig ikke bra.. Men så må jeg bare tenke: Hvis jeg ikke hadde vært bra nok så ville vel familien snakket med meg? Eller så ville jeg vel mottatt brev fra STS? Eller at områderepresentanten sier rett ut hvordan det er? Ellers så blir jeg jo gal.


Dessuten er fransklæreren min en b*tch. Hun mener jeg skal lese Les Regrets som alle de andre i klassen og skrive en slags analyse av den. Les Regrets er en bok på ca. 180 sider, skrevet på 1500-tallet og er en diktsamling. I følge vennene mine på skolen er det "gammel-fransk" og til og med de synes det er vanskelig og slitsomt! På onsdag hadde klassen min 2-timersprøve med analyseskriving fra "La peste" (Pesten på norsk). Da mente hun at jeg skulle gjøre det samme, og at jeg måtte lære med dette til "la bac" (stor eksamen) i slutten av skoleåret. Jeg sa tvert nei. Til mine medelevers glede, da de ikke tør si noe i mot henne fordi...ja, hun er ei heks! (Mens til meg prøver hun å smile og være koselig. Haha.) Jeg sa jeg ikke skulle ta "la bac", og satte meg til å lese en annen bok jeg har lånt meg på fransk.
- Det er kjempe fint at hun gir meg sysselsetting. Men fra å ikke ha gjort noe i hennes timer siden jeg kom til Frankrike - til å skrive analyse om en diktsamling fra 1500-tallet!?! Det finnes vel en mellom ting? Hun kunne vel heller gitt meg noen små tekster å skrive? Som feks. om Norge, hvordan jeg opplever Frankrike eller noe sånn. Hvertfall noe som gir meg lyst til å gjøre en innsats!

God jul til dere alle!

Dagens français:
Over alt ser man kjærestepar omfavne, klenge og kysse hverandre, nesten som om man skulle prøve å spise opp den andre. Er noe av dette i Norge også, men her er det seriøst over alt!

Le troisième dimanche de l'Avent

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld,

for lengsel, håp og glede.

I dag er det tredje søndag i advent, og nøyaktig 6mnd til jeg er hjemme igjen! Oppholdet er snart halvveis og tiden går temmelig fort. Jeg lurer virkelig på når jeg skal våkne opp av denne drømmen. Av og til føles det faktisk som om jeg ser gjennom øynene til noen andre, og må klype meg i armen eller bite meg i kinnet for å kjenne at jeg lever og at jeg faktisk er her. Merkelige følelser. Dette kan plutselig skje hvor som helst. Enten da jeg sitter i timen på skolen, ved middagsbordet, er med venner i Bordeaux eller sitter på le tram (=métroen).

Jeg gleder meg så utrolig til jeg kommer til Norge igjen! Og se alle mine kjære igjen.. ♥ Før man drar på utveksling teller man dager til avreise, og da man ankommer starter man straks å telle ned måneder, uker og dager til man kommer hjem igjen. Tror dette året vil bli et av de beste årene i mitt liv, men også kanskje det aller vanskeligste og tøffeste. Det er jo kun 1% av livet mitt. Hvis man da i utgangspunktet tenker at jeg skulle bli 100år (noe jeg selv ikke tror).

I går var jeg i Bordeaux med Sherita (utv.student fra Thailand) og det var kjempe koselig. Da jeg kom jeg spiste vi raclette (som ikke spises på samme måte som i Norge) og deretter pyntet vi juletreet. Koselig! ..og litt mer jul!

Dessuten har jeg også sendt julegaver til familiene mine i Norge, og jeg håper de kommer frem før jul og uten noe styr med tollvesenet.

I dag har jeg kun ryddet litt på rommet, slappet av med kaffe og tv2sumo og skrevet julekort. Julekortene har ikke julemotiv men de har motiv fra Bordeaux. Tenkte det var like greit ettersom det er her jeg oppholder meg dette året, og jeg ikke har sendt noen kort til noen med Bordeaux-motiv enda. De er også skrevet på fransk. Så lykke til, alle sammen :-)

Ble også litt irritert i dag tidlig da noen begynte å støvsuge selvom jeg (sikker flere òg) sov. Tidligere fikk jeg beskjed om å vente med å støvsuge fordi noen fremdeles sov, men dette gjelder tydeligvis ikke andre! Enda den tiden jeg vill støvsuge var senere enn hva personen gjorde i dag! Dessuten er ene doen blitt tett og vertsfaren min prøvde selv å få fikset det, ettersom det nok er dyrt å leie inn håndverkere her. Så det var endel annet bråk også. Hvordan resultatet ble vet jeg egentlig ikke.

Dagens français:
Lærerne omtaler en enket elev som "vous" (uttales vo) hvis h*n ikke husker navnet. "Vous" betyr enten dere eller De/Dem (høflighet til fremmede mennesker). Det er altså normalt å bruke dette i butikker hvis du trenger hjelp eller spør fremmede på gaten etter veien. Elever omtaler også læreren som "vous". Personlig liker jeg dårlig at læreren kaller meg for "vous", og den overlegne tonen det "bærer" med seg.

Le deuxième dimanche de l'Avent

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Vi har ikke tent noe lys i dag heller, men det har kommet opp noen nisser her og der, og det gjør seg jo litt bedre.

I løpet av den siste uken har jeg fått litt mer julestemning! Har fått pakke av mamma i posten med julekalender (+oppheng) for hele familien her. Vi alle ble såå glade, og vertsmoren min syntes det var en kjempe, kjempe fin idé å ha julekalender på denne måten. Samtidig sendte mamma med pepperkakedeig, pepperkakeformer og posegrøt. Så i går så laget vi (les: for det meste jeg) pepperkaker og jeg syntes det var kjempe kos! Gode ble de også :) ..og ikke minst fikk jeg armbånd dedikert til 22.juli! Det båndet betyr mye for meg og jeg bærer det stolt.

pepperkakene

Jeg har også kjøpt noen julegaver til vertsfamilien, og neste uke må jeg få sendt julegavene til Norge. Er ikke helt ferdig med de enda, men har tro at det ordner seg iløpet av fritimene neste skoleuke. Har også fått andre pakker (ikke julegaver) i posten (før den fra mamma); diverse brev, kaffe, CD "Mitt lille land" dedikert til 22.juli, kanelte, melkesjokolade, perle fra Oliver, kort fra Adrian og konfekt fra .

fra Oliver

fra Adrian

Ellers denne uken har det ikke skjedd mye nytt. Annet enn på fredag. Jeg brukte de 4 timene med fritimer til å gå til frisøren. Der stripet jeg og farget håret mitt og resultatet ble ganske bra. Dessuten kostet det bare 85€, og i Norge må en betale over det dobbelte for samme behandling.


OG.. Mens vi var i ferd med å bytte klasserom (måtte óg bytte bygning) hadde vi det litt travelt, det resulterte i at jeg snublet i en kant ute tryna foran HELE skolen. Vel, det var selvfølgelig ikke hele skolen, men føltes sånn akkurat i det jeg datt. Det gikk fint med meg og jeg måtte le litt selv. Men skolene mine (med høyeheler) ble totalt oppripa og den ene hele ødelagt - noe som resulterte i ett par nye sko.

Jeg ble også spurt om jeg ville bytte klasse, fordi det skal komme en ny gutt fra en annen klasse og det ville bli litt mye med 36 i én klasse. Med engang trodde jeg læreren sa at jeg MÅTTE bytte, og jeg kjente jeg fikk en klump i halsen. Orket ikke starte i ny klasse så langt inn i skoleåret hvor folk har blitt så godt samlet som en klasse, og ikke minst det med å få nye lærere. Vennene mine stod og ristet på hodet og sa jeg kunne bytte, og som jeg sa til læreren "Beklager, men nei, jeg vil ikke bytte klasse". Han forstod det veldig godt og syntes også det var fint at jeg ikke ville bytte. Én stykk lettet Celina, men samtidig forvirret.