R.i.p, MacBook Pro

Da er jeg online og tilbake til sivilisasjonen igjen etter oppover- og nedoverbakker de siste to ukene! Det vil komme innlegg fortløpende (så fort det lar seg gjøre) om hva som har skjedd den siste tiden, som blant annet bryllupet vi var på i Bordeaux. Men nå skal jeg fortelle historien om MacBooken min og den kronglete veien til kjøp av ny pc.
NB! Mye tekst.


Min MacBook Pro var sist "sett" i live ca. kl. 12.00 1.oktober, en snau halvtime før avreise til bryllupet i Bordeaux. Jeg forlot den avskrudd på skrivebordet mitt og jeg er sikker på at det var igjen strøm. Da jeg skulle skru den på igjen etter skolen mandag 3.oktober ville den ikke skru seg på. Den var død. Jeg prøvde og vertsfamilien prøvde. Vi koblet den til laderen men lampen, som viser at den lader (grønn: fulladet og rød: lades), lyste ikke. Hm. Noe feil med laderen kanskje? Eller med strøminntaket?
Jeg ringte frustrert til både mamma og pappa. Og nei, ingen tok telefonen! Typisk det da det er noe viktig? Fikk tilslutt tak i dem.

Lørdag  8.oktober dro jeg og vertsfaren min til Apple Store i Bordeaux. Vi var tidlig ute og gikk derfor en tur oppover Rue Sainte-Catherine, som er hoved-handlegaten i Bordeaux. Kl. 10 gikk vi tilbake til Apple Store og sa navnet mitt, som vertsfaren hadde bestilt time på. (Ja, nesten som å bestille time hos legen!) Vi fikk beskjed om å gå opp i 2.etasje og til Genius Bar hvor det var en mann som ville ta imot oss og snakke med oss.

akkurat sånn her ser Genius Bar ut i Bordeaux

Takk og lov snakket denne mannen over middels bra engelsk! Han tok i mot min MacBook og så på den. Ingen ytre skader, men den var ganske kald. Øhh, ja? En kald Mac er vel bedre enn en varm? Og det er vel naturlig at den er kald da den ikke var blitt brukt på en uke? Hm.. Han spurte meg hvor gammel den var. Da jeg sa den var ca. en måned gammel, sa han at det ville ordne seg, at jeg ikke trengte noen papirer fordi garantien på Mac'en gjelder over hele verden. Han skrev inn serienummeret i sin Mac (ja, du så bare Apple-produkter i butikkel; arbeidstelefonene og -datamaskinene der i blant) og spurte meg om navn, etternavn, adresse...ja, hele pakka.


Så prøvde mannen det samme som oss; å koble til en lader - uten hell! Jess, da var vi like langt! Altså noe galt med strøminntaket? Han tok den med på bakrommet hvor han skulle åpne den opp for å prøve å bytte strøminntaket. Han kom tilbake etter noen minutter med min kjære MacBook. I ene hånden hadde han lokket som sitter under og i andre selve MacBook'en. Han sa det så ut som fuktskader og så rart på meg. Hva f**n?! Fuktskader?! Jeg har ikke sølt noe som helst oppi min kjære MacBook! Han dro på skuldrene, unnskyldte seg ovenfor meg (?!?) og gikk tilbake for å skru den sammen. Han sa det
ikke var noe å gjøre her og nå, det var ingen vits for han å sende den inn noe sted; det ville bli kostende like mye som en ny MacBook. Så utrolig kjedelig! Skulle jeg være stuck i Frankrike i over 8mnd til uten tilgang til egen PC?


Derfor har jeg bestemt meg for å sende den til Norge via posten til reparasjon, etter endel rådgiving av foreldre hjemme i Norge. Det er jo greit nok å sende en pc som er ødelagt i posten, men følelsen av å sende en Macbook i posten som faktisk er helt fin tør jeg ikke engang tanken på! Enten vil den bli i Norge til jeg kommer tilbake, eller så vil den/de første som besøker meg ta den med nedover. Tror den bare kan vente på meg i Norge. Og TAKK for at jeg kjøpte 2-3 års forsikring, som dekker alt som ikke garantien dekke! Puuh..


Jeg rådførte meg med både mamma og pappa (etter samtale om situasjonen til MacBooken), og de var enige i at jeg kunne kjøpe en pc her i Frankrike. Både fordi det er billigere og fordi de begge synes det er fint at jeg er tilgjengelig på nett - både for min del og dems altså. Godt med støtte og lange samtaler - men jeg forventet ikke annet heller! :)


Onsdag 12.oktober kjente jeg at det begynte å bli utrolig kjedelig uten skikkelig nett-tilgang!  Jeg har iPoden min som jeg kan komme på facebook med, samt sjekke mail og andre ting på internett. Men det blir jo ikke helt det samme.. Derfor sa jeg til vertsmoren min at jeg hadde et stort ønske om å kjøpe ny pc den helgen som kom. Hun sa hun ikke visste så mye om pcer, at kjøkkenet var hennes spesialitet, og at jeg heller burde snakke med vertsfaren min. Vi satte oss straks ned foran pcen hans for å lete etter en mulig pc, og det falt tilslutt på en Compaq (HP) til 398€ som virket fint til meg og er over middels bra! Han virket selv veldig ivrig etter at jeg skulle få ny pc, og han sa vi kunne dra inn til Bordeaux allerede neste dag etter skole og jobb (kl. 18.00). Jeg var kjempe fornøyd, og ga beskjed til foreldrene mine!


Torsdag dro vi da til Bordeaux. Etter lange køer, en rekke trafikklys og generelt kaos - kom vi endelig fram. Vi fant pcen jeg skulle kjøpe og blekk til skriveren til familien. Jeg skulle betale først. Spent og lykkelig ga jeg ekspeditøren i kassen pcen og fant frem bankkortet mitt. Satte kortet inn og trykte koden. "FEIL KODE". Hva?! Det er jo riktig kode?! Jeg prøvde igjen. "FEIL KODE". Jeg var temmelig desperat i å få kjøpt en ny pc, og uten å tenke meg om to ganger tastet jeg koden igjen. "FEIL KODE". Da sa ekspeditøren i klassen: "Beklager, men kortet ditt er nå sperret!" Å herregud! Så mange tanker raste i hodet, mens vertsfaren min betalte for blekken og vi gikk ut av butikken. Hva skjedde?! Det var jo riktig kode! Jeg er 100% sikker på at det var riktig kode. Temmelig frustrert og lei meg satte jeg meg inn i bilen. Hva om jeg må bestille et helt nytt kort fra Norge? Og jeg som skal til Disneyland om én uke! Uten tilgang til penger? Uten noe å putte i munnen på den tilsammen 8 timer lange togturen?! Oh shit.. Jeg hadde gjort det "umulige". Det alle med bankkort vet skjer når man trykker feil pin-kode tre ganger! Jeg var temmelig frustrert.


Da vi endelig kom hjem, etter å ha vært hos broren til vertsfaren min i en halvtime (som virket som en evighet), og hadde spist ringte jeg pappa. Jeg visste at mamma var på tur med jobben og ville virkelig ikke forstyrre henne kl. 20 på kvelden. Han var litt roligere enn meg og sa at jeg skulle ringe banken i morgen å høre. At det helt sikkert gikk fint. Spesielt ettersom kortet ikke var blitt slukt av en minibank. Vi la på. Fem minutter senere ringte han meg opp igjen. "Jeg ringer bare for å berolige deg litt. Jeg er på bursdag til Ståle og delte "nyheten" med de som er her, og det er mange her som har gjort den samme feilien. Noen har fått koden tilsendt på mail og mobil, andre fant den selv i minibanken - og det har alltid ordnet seg. Jeg tror nok ikke du må bestille nytt fra Norge". Puuh.. Gledelig nyhet for meg! Han lovet å sende meg nr. til Sparebanken Hedmark på melding - så skulle jeg ringe de morgenen etter. Jeg fikk heldigvis sove den natten.


På vei til skolen på fredag, ringer jeg da banken. Og ja (!), det skulle ordne seg. Jeg måtte bare la være å bruke kortet på fire timer, så ville det være som før igjen. Jeg spurte han hva koden min var, ettersom jeg trodde jeg hadde klart å bytte kode på en eller annen måte. Han sa han ikke kunne se den, men at jeg selv kunne finne den i nettbanken. Okei, takk, sa jeg og la på.


Kom hjem fra skolen og vertsfaren min lurte på om kortet funket og om vi skulle dra å kjøpe pcen. Hvis vi skulle dra måtte vi dra nå (!). Jeg ble litt desperat. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og prøvde å komme inn på nettbanken min via iPoden. Men ettersom den ikke støtter Java (uten nedlastning og betaling) kom jeg ikke inn. Typisk. Han kom innom rommet mitt flere ganger, så rart på meg og lurte på om jeg visste noe mer. Jeg var stressa. Jeg ringte pappa og han var heldigvis ikke på jobb. Han gikk inn i sin nettbank først, for å sjekke hvor han kunne finne ut koden til kortet sitt. Da han fant det ut logget han av sin og inn på min. Vertsfaren min gikk fremdeles frem og tilbake mellom rommet mitt og stua. Jepp, det var riktig kode jeg trykket i butikken! Hvorfor funket det ikke?! Men da hadde det gått ca. 20 min, og det var blitt for sent å dra. Jaja, tenkte jeg. Jeg har da overlevd i to uker uten pc - da klarer jeg meg i en dag til ..?


Lørdag dro vi til Bordeaux og pc-butikken igjen. Vi fant pcen og gikk til disken. Vertsfaren min ba meg om å betale, før ekspeditøren begynte å styre med å ta av alarmen og lage kvittering/garantipapir. Og det gjorde jeg. Satte inn kortet, og skrev koden. "FEIL KODE". Å herregud! Er det mulig? Det ER jo riktig kode! Jeg gjorde det igjen fordi vertsfaren min og ekspeditøren ville se. "FEIL KODE". Jadda, jeg har jo såå flaks. Da spurte jeg vertsfaren min om vi ikke kunne dra til en mini-bank. Jeg hadde nemlig veldig liten lyst til å sperre bankkortet mitt igjen! Vi gjorde det, og da vi omsider fant bankterminalen inne på det altfor store kjøpesenteret var max uttaket 120€. Mini banken var treg, eller var det jeg som var utålmodig og ville ha pc så fort som mulig? Etter å ha tatt ut penger 4 ganger ruslet vi tilbake til pc-butikken, og jeg kunne endel få kjøpt den etterlengtede pcen!


Nå er jeg derfor stolt eier eller medeier, som du også kan kalledet, av en Compaq. Den funker kjempe fint! Heldigvis. Tastaturet er på norsk (etter mye "tukel" med innstillinger) men symbolene er franske. Fint å kunne touch-metoden! Operativsystemet (ja, heter det ikke det a?) er på fransk, men jeg tror det skal være mulig å laste ned så det blir norsk. Kommer ikke til  å gjøre dette med det første, men det vil bli gjort en eller annen gang i fremtiden.
- Det er så absolutt ingen MacBook Pro, men det er en veldig god erstatter så lenge!