Vertsfamilie 2

Nå tror dere jeg kanskje skal til to forskjellige vertsfamilier? Nopes!

Som skrevet i innlegget nedenfor, skrev jeg mail til STS og lurte på hvem som egentlig var min familie. Om jeg skulle være halve året hos hver, eller hva som egentlig skjedde?

Den 25. mai ringe damen fra STS. Hun fortalte at den forrige familien min hadde trukket seg ettersom de ikke kunne garantere at katten holdt seg utenfor rommet mitt. Jeg synes dette var litt trist men samtidig helt greit! Jeg har jo ikke fått noe kontakt med de uansett :) Samtidig sa hun at STS i Norge ikke hadde fått bekreftelse fra Frankrike om bytte av familie enda - så jeg skulle få beskjed når den bekreftelsen kommer til dem.

Og...I dag kom den endelige bekreftelsen; jeg har fått ny vertsfamilie!
Familien Gudolle består av:

Mor - Laurence: 49 år, jobber i posten som "human ressources". Hun liker å lese, ordne i hagen og elsker å lage mat.
Far - Pierre: 48år, jobber som "administrative employee". Han liker mye slags sport og hobbyarbeid (reparere og snekre).
Sønn - Aurélien: 20år, skoleelev. Han liker skogen og naturen, og er ganske sporty.
Sønn - Cyril: snart 18år, skoleelev. Liker musikk, pc, dyr og lesing.
Sønn - Antoine: snart 15år, skoleelev. Han liker videospill, pc og spiller tennis. Han er også god i matte!


Familien har hund, kaniner, geiter og undulater. Huset er visst ganske stort og jeg vil få mitt eget rom, de har badebasseng og mange frukt/bær- trær. Også er de katolikker (!) og jeg tror faktisk det vil bli veldig spennende å ha mer religion inn i hverdagen, samtidig som det ikke er den kristendommen som jeg er vant til.


Med dette kommer jeg jo også til å dra til et nytt sted! Nemmlig; Beychac-Et-Caillau. Beychac-Et-Caillau ligger også i Aquitaine bare på østsiden av Bordeaux. Her bor det ca. 2000 personer og det er et relativt lite miljø, hvor tydeligvis alle kjenner alle. Det er ca 15 km fra Beychac-Et-Caillau til Bordeaux og Libourne så er ikke langt til de "større" stedene.


















Jeg tenkte å legge dem til på facebook så fort som mulig. Da kan jeg jo chatte med de og se på bilder fra livet dems.
Jeg ble også kjempe glad da jeg så at de har barn som bor hjemme og som er på min alder. Tenker det da er mye lettere å få andre venner og samtidig det å komme seg ut og treffe andre franske ungdommer.