R.i.p, MacBook Pro

Da er jeg online og tilbake til sivilisasjonen igjen etter oppover- og nedoverbakker de siste to ukene! Det vil komme innlegg fortløpende (så fort det lar seg gjøre) om hva som har skjedd den siste tiden, som blant annet bryllupet vi var på i Bordeaux. Men nå skal jeg fortelle historien om MacBooken min og den kronglete veien til kjøp av ny pc.
NB! Mye tekst.


Min MacBook Pro var sist "sett" i live ca. kl. 12.00 1.oktober, en snau halvtime før avreise til bryllupet i Bordeaux. Jeg forlot den avskrudd på skrivebordet mitt og jeg er sikker på at det var igjen strøm. Da jeg skulle skru den på igjen etter skolen mandag 3.oktober ville den ikke skru seg på. Den var død. Jeg prøvde og vertsfamilien prøvde. Vi koblet den til laderen men lampen, som viser at den lader (grønn: fulladet og rød: lades), lyste ikke. Hm. Noe feil med laderen kanskje? Eller med strøminntaket?
Jeg ringte frustrert til både mamma og pappa. Og nei, ingen tok telefonen! Typisk det da det er noe viktig? Fikk tilslutt tak i dem.

Lørdag  8.oktober dro jeg og vertsfaren min til Apple Store i Bordeaux. Vi var tidlig ute og gikk derfor en tur oppover Rue Sainte-Catherine, som er hoved-handlegaten i Bordeaux. Kl. 10 gikk vi tilbake til Apple Store og sa navnet mitt, som vertsfaren hadde bestilt time på. (Ja, nesten som å bestille time hos legen!) Vi fikk beskjed om å gå opp i 2.etasje og til Genius Bar hvor det var en mann som ville ta imot oss og snakke med oss.

akkurat sånn her ser Genius Bar ut i Bordeaux

Takk og lov snakket denne mannen over middels bra engelsk! Han tok i mot min MacBook og så på den. Ingen ytre skader, men den var ganske kald. Øhh, ja? En kald Mac er vel bedre enn en varm? Og det er vel naturlig at den er kald da den ikke var blitt brukt på en uke? Hm.. Han spurte meg hvor gammel den var. Da jeg sa den var ca. en måned gammel, sa han at det ville ordne seg, at jeg ikke trengte noen papirer fordi garantien på Mac'en gjelder over hele verden. Han skrev inn serienummeret i sin Mac (ja, du så bare Apple-produkter i butikkel; arbeidstelefonene og -datamaskinene der i blant) og spurte meg om navn, etternavn, adresse...ja, hele pakka.


Så prøvde mannen det samme som oss; å koble til en lader - uten hell! Jess, da var vi like langt! Altså noe galt med strøminntaket? Han tok den med på bakrommet hvor han skulle åpne den opp for å prøve å bytte strøminntaket. Han kom tilbake etter noen minutter med min kjære MacBook. I ene hånden hadde han lokket som sitter under og i andre selve MacBook'en. Han sa det så ut som fuktskader og så rart på meg. Hva f**n?! Fuktskader?! Jeg har ikke sølt noe som helst oppi min kjære MacBook! Han dro på skuldrene, unnskyldte seg ovenfor meg (?!?) og gikk tilbake for å skru den sammen. Han sa det
ikke var noe å gjøre her og nå, det var ingen vits for han å sende den inn noe sted; det ville bli kostende like mye som en ny MacBook. Så utrolig kjedelig! Skulle jeg være stuck i Frankrike i over 8mnd til uten tilgang til egen PC?


Derfor har jeg bestemt meg for å sende den til Norge via posten til reparasjon, etter endel rådgiving av foreldre hjemme i Norge. Det er jo greit nok å sende en pc som er ødelagt i posten, men følelsen av å sende en Macbook i posten som faktisk er helt fin tør jeg ikke engang tanken på! Enten vil den bli i Norge til jeg kommer tilbake, eller så vil den/de første som besøker meg ta den med nedover. Tror den bare kan vente på meg i Norge. Og TAKK for at jeg kjøpte 2-3 års forsikring, som dekker alt som ikke garantien dekke! Puuh..


Jeg rådførte meg med både mamma og pappa (etter samtale om situasjonen til MacBooken), og de var enige i at jeg kunne kjøpe en pc her i Frankrike. Både fordi det er billigere og fordi de begge synes det er fint at jeg er tilgjengelig på nett - både for min del og dems altså. Godt med støtte og lange samtaler - men jeg forventet ikke annet heller! :)


Onsdag 12.oktober kjente jeg at det begynte å bli utrolig kjedelig uten skikkelig nett-tilgang!  Jeg har iPoden min som jeg kan komme på facebook med, samt sjekke mail og andre ting på internett. Men det blir jo ikke helt det samme.. Derfor sa jeg til vertsmoren min at jeg hadde et stort ønske om å kjøpe ny pc den helgen som kom. Hun sa hun ikke visste så mye om pcer, at kjøkkenet var hennes spesialitet, og at jeg heller burde snakke med vertsfaren min. Vi satte oss straks ned foran pcen hans for å lete etter en mulig pc, og det falt tilslutt på en Compaq (HP) til 398€ som virket fint til meg og er over middels bra! Han virket selv veldig ivrig etter at jeg skulle få ny pc, og han sa vi kunne dra inn til Bordeaux allerede neste dag etter skole og jobb (kl. 18.00). Jeg var kjempe fornøyd, og ga beskjed til foreldrene mine!


Torsdag dro vi da til Bordeaux. Etter lange køer, en rekke trafikklys og generelt kaos - kom vi endelig fram. Vi fant pcen jeg skulle kjøpe og blekk til skriveren til familien. Jeg skulle betale først. Spent og lykkelig ga jeg ekspeditøren i kassen pcen og fant frem bankkortet mitt. Satte kortet inn og trykte koden. "FEIL KODE". Hva?! Det er jo riktig kode?! Jeg prøvde igjen. "FEIL KODE". Jeg var temmelig desperat i å få kjøpt en ny pc, og uten å tenke meg om to ganger tastet jeg koden igjen. "FEIL KODE". Da sa ekspeditøren i klassen: "Beklager, men kortet ditt er nå sperret!" Å herregud! Så mange tanker raste i hodet, mens vertsfaren min betalte for blekken og vi gikk ut av butikken. Hva skjedde?! Det var jo riktig kode! Jeg er 100% sikker på at det var riktig kode. Temmelig frustrert og lei meg satte jeg meg inn i bilen. Hva om jeg må bestille et helt nytt kort fra Norge? Og jeg som skal til Disneyland om én uke! Uten tilgang til penger? Uten noe å putte i munnen på den tilsammen 8 timer lange togturen?! Oh shit.. Jeg hadde gjort det "umulige". Det alle med bankkort vet skjer når man trykker feil pin-kode tre ganger! Jeg var temmelig frustrert.


Da vi endelig kom hjem, etter å ha vært hos broren til vertsfaren min i en halvtime (som virket som en evighet), og hadde spist ringte jeg pappa. Jeg visste at mamma var på tur med jobben og ville virkelig ikke forstyrre henne kl. 20 på kvelden. Han var litt roligere enn meg og sa at jeg skulle ringe banken i morgen å høre. At det helt sikkert gikk fint. Spesielt ettersom kortet ikke var blitt slukt av en minibank. Vi la på. Fem minutter senere ringte han meg opp igjen. "Jeg ringer bare for å berolige deg litt. Jeg er på bursdag til Ståle og delte "nyheten" med de som er her, og det er mange her som har gjort den samme feilien. Noen har fått koden tilsendt på mail og mobil, andre fant den selv i minibanken - og det har alltid ordnet seg. Jeg tror nok ikke du må bestille nytt fra Norge". Puuh.. Gledelig nyhet for meg! Han lovet å sende meg nr. til Sparebanken Hedmark på melding - så skulle jeg ringe de morgenen etter. Jeg fikk heldigvis sove den natten.


På vei til skolen på fredag, ringer jeg da banken. Og ja (!), det skulle ordne seg. Jeg måtte bare la være å bruke kortet på fire timer, så ville det være som før igjen. Jeg spurte han hva koden min var, ettersom jeg trodde jeg hadde klart å bytte kode på en eller annen måte. Han sa han ikke kunne se den, men at jeg selv kunne finne den i nettbanken. Okei, takk, sa jeg og la på.


Kom hjem fra skolen og vertsfaren min lurte på om kortet funket og om vi skulle dra å kjøpe pcen. Hvis vi skulle dra måtte vi dra nå (!). Jeg ble litt desperat. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og prøvde å komme inn på nettbanken min via iPoden. Men ettersom den ikke støtter Java (uten nedlastning og betaling) kom jeg ikke inn. Typisk. Han kom innom rommet mitt flere ganger, så rart på meg og lurte på om jeg visste noe mer. Jeg var stressa. Jeg ringte pappa og han var heldigvis ikke på jobb. Han gikk inn i sin nettbank først, for å sjekke hvor han kunne finne ut koden til kortet sitt. Da han fant det ut logget han av sin og inn på min. Vertsfaren min gikk fremdeles frem og tilbake mellom rommet mitt og stua. Jepp, det var riktig kode jeg trykket i butikken! Hvorfor funket det ikke?! Men da hadde det gått ca. 20 min, og det var blitt for sent å dra. Jaja, tenkte jeg. Jeg har da overlevd i to uker uten pc - da klarer jeg meg i en dag til ..?


Lørdag dro vi til Bordeaux og pc-butikken igjen. Vi fant pcen og gikk til disken. Vertsfaren min ba meg om å betale, før ekspeditøren begynte å styre med å ta av alarmen og lage kvittering/garantipapir. Og det gjorde jeg. Satte inn kortet, og skrev koden. "FEIL KODE". Å herregud! Er det mulig? Det ER jo riktig kode! Jeg gjorde det igjen fordi vertsfaren min og ekspeditøren ville se. "FEIL KODE". Jadda, jeg har jo såå flaks. Da spurte jeg vertsfaren min om vi ikke kunne dra til en mini-bank. Jeg hadde nemlig veldig liten lyst til å sperre bankkortet mitt igjen! Vi gjorde det, og da vi omsider fant bankterminalen inne på det altfor store kjøpesenteret var max uttaket 120€. Mini banken var treg, eller var det jeg som var utålmodig og ville ha pc så fort som mulig? Etter å ha tatt ut penger 4 ganger ruslet vi tilbake til pc-butikken, og jeg kunne endel få kjøpt den etterlengtede pcen!


Nå er jeg derfor stolt eier eller medeier, som du også kan kalledet, av en Compaq. Den funker kjempe fint! Heldigvis. Tastaturet er på norsk (etter mye "tukel" med innstillinger) men symbolene er franske. Fint å kunne touch-metoden! Operativsystemet (ja, heter det ikke det a?) er på fransk, men jeg tror det skal være mulig å laste ned så det blir norsk. Kommer ikke til  å gjøre dette med det første, men det vil bli gjort en eller annen gang i fremtiden.
- Det er så absolutt ingen MacBook Pro, men det er en veldig god erstatter så lenge!

PAUSE

Som endel har fått med seg er min kjære MacBook Pro død! Jeg vet ikke hva som er galt med den. Mulig det kun er laderen og da regner jeg med å være online igjen, med nye oppdateringer fra Frankrike på søndag. Men er det noe mer alvorlig vet jeg ikke når jeg kan komme meg online igjen eller når MACen er klar til bruk...hvis den noen sinne vil bli det.


Jeg har en iPod jeg kan komme meg på Facebook og nettbanken med, men å skrive innlegg her vil ta lang tid, og det blir heller ingen bilder. Derfor blir det en liten "pause" pga. uventet dødsfall av MACen.

STREIK

I går fikk vi beskjed av læreren at vi ikke skulle starte før kl. 09 og at vi var ferdig kl 15! Dette fordi noen av de streiker!

Det var godt å sove lenge i dag og jeg kan faktisk si jeg var uthvilt. Våknet kl. 05.00 av meg selv, og enda kunne jeg sove 2 og en halv time. Herlig!
Kom på skolen litt før 09, hadde geografi, fransk og matte før lunsj. Etter lunsj gikk jeg til gymmen, men neida (!) der var det ingen lærer.. Så vi var ferdige kl 13.00 i dag. Godt! Jeg ble derfor med noen gutter, for en gangsskyld, og vi gikk til parken like ved jernbane- og busstasjonen. Satt der, snakket og slappet av..


Starter ikke før kl. 09 i morgen heller, og det er deilig å tenke på. Tenkte jeg skulle bestille noen norskematvarer hit til Frankrike fra norskmat.com, men jeg vet ikke helt om jeg kan stole på denne "bedriften". Har nemlig gått på en smell før hvor de stakk av med pengene og jeg ikke fikk klærne jeg hadde bestilt. Får se hva jeg gjør..


Samtidig må jeg begynne å tenke litt på gaver! Bursdagsgave til vertsfar, bursdagsgave til Per Olav og farsdagsgaver. Hm.. Vanskelig.


Dagens français:
Etter at klærne er vasket og tørket, så blir de strøket med strykejern. Hender seg derfor jeg må kjappe meg å hente inn klærne før vertsmor kjører strykejernet over klær som absolutt ikke bør strykes.

un mois en France

I natt er det en måned siden jeg forlot Gardermoen flyplass, Oslo, Norge. En måned siden jeg dro fra mamma og pappa på flyplassen, og alle andre kjære og nære.


Denne måneden har gått veldig fort, men samtidig sakte. Den første uken var veldig fin med flotte folk fra hele verden, og jeg savner virkelig endel av disse menneskene. Men vi treffes igjen, det vet jeg.


Ukene hos vertsfamilien har også vært topp, og jeg trives veldig, veldig, veldig bra i denne familien! Jeg tror jeg har fått den beste vertsfamilien noen kan få. De dagene skolen ikke går så fint, så gleder jeg meg hele tiden til å komme tilbake til vertsfamilien. Til det trygge og kjente. Der jeg vet hvor jeg har personene og hvordan jeg skal forholde meg til dem.


Det er veldig rart å tenke på at det allerede har gått en måned. Som skrevet over; så har det gått overraskende fort, men samtidig sakte. Og den følelsen er veldig vanskelig å beskrive. Jeg savner mange hjemme, og noen utmerker seg selvfølgelig. Men jeg savner dem ikke slik at jeg gråter meg i søvn, eller går rundt og er lei meg.


Som områderepresentanten min sa i dag;
Dette året forsterker alle følelser. Da du er glad - er du virkelig glad, og da du er lei deg - er du virkelig lei deg. Og det merkes. Da jeg blir glad over ting, blir jeg så glad som aldri før. Merker veldig hvor mye folk der hjemme egentlig betyr for meg.

Oppsumering fra denne måneden:
Startet fantastisk. Deretter opp og ned på skolen og ift. venner der. Slik det er nå er alt mye mer stabilt og jeg trives på skolen og med de "nye" jentene. Jeg liker virkelig vertsfamilien min. 

Velkomstmøte

I går ble jeg fortalt at det skulle lande deler av en satelitt over Frankrike, England, Belga og Italia. Og at vi måtte se om vi så noen. Virket som om noen trodde vi skulle dø og. Jeg trodde egentlig aldri helt på at det ville skje og at vi ville oppleve det. Men man vet jo aldri. Det skjer jo ting nesten hver dag som overrasker. Og det skjedde altså ingenting.


Senere i går kveld så jeg først på nyheter, også på den franskeversjonen av "Robinson ekspedisjonen", men jeg tror det var blanding med "Fear factor" fordi de hadde konkurranse om å spise et fiskeøye på kortest mulig tid. Tror det er bra for meg å se på franske tv-programmer, selvom det er litt vanskelig å forstå alt pga. de snakker såå fort.

namnam..

På kvelden prøvde jeg og mamma Skype. Det gikk greit, men ikke supert. Det var litt vanskelig å høre hva hun sa. Halvparten av ordene ble borte samt at bildet "lagga". Men gøy alikevel. De hadde besøke av mormor og bestefar, så før vi logget av sang de nattasang til meg. Søtt og koselig :)


I dag dro jeg og Laurence til Libourne. Vi skulle på "Reunion" og snakke med områderepresentanten + de andre utvekslingsstudentene hun har. Vi startet med å hilse på hverandre før studentene satt oss i en pulje og de voksene i en annen. Så kom datteren til områderepresentanten og satt seg ved oss. Hun snakket om sine erfaringen da hun var utvekslingsstudent i Australia for 16år siden. Deretter gikk hun igjennom regler og andre viktige ting med oss. Hun snakket bare engelsk til oss. Vi fikk et skjema hvor vi skulle skrive navnet vårt, hvor vi kom fra og hvordan starten på dette året i Frankrike har vært. Så fikk vi cider og kake, før områderepresentanten kom for å snakke med oss. Hun sa ikke så mye, men det var greit at hun snakket litt til oss også. Så sa vi hade og dro hjem.


Da satt jeg og Cyril og så på et program om slanger. Han spurte om det fantes slanger i Norge, og jeg spurte om det gjorde det her. Da sa han at det fantes to forskjellige; at den ene ga deg infeksjon og du kunne bli veldig syk, og ble du bitt av den andre kunne du dø iløpet av 24timer hvis du ikke kom deg til sykehus. Ekkelt å tenke på. Samtidig sa han at det ikke var lenge siden han drepte to slanger rett utenfor huset. Jada, enda mer ekkelt! Men jeg tror (og håper) jeg ikke møter på noen slanger mens jeg er her.


Deretter hjalp vi til på rommet til Aurélien. Han var i ferd med å rive tapenen, for senere å male det blått. Greit å gjøre noe "håndverkerarbeid" og. Liker det. 


Ellers har det ikke skjedd så mye spennende denne uken. Jeg har funnet andre jenter i klassen å være med, og jeg trives virkelig med disse. De har også presentert meg for andre (noe de andre også gjorde) - og jeg liker de også veldig godt. De første jentene jeg var med snakker jeg ikke med. Bare så vidt et hei. Hvis det i hele tatt er det. Men jeg begynner mer og mer å finne min plass i klassen, og håper det vil fortsette å være sånn som det her.


Dagens français:
De klipper faktisk gresset her også. Men det blir veldig langt før det blir klippet. Jeg tror det går ca. 1 måned mellom hver klipp. Litt mye spør du meg. Hm.. Sa noen "yrkesskade"?

hjertetmitt..

A hundred days had made me older
since the last time that I saw your pretty face
A thousand lights had made me colder and I don’t think I can look at this the same

But all the miles had separate
They disappear now when I’m dreaming of your face

The miles just keep rollin’
as the people either way to say hello
I've heard this life is overrated
but I hope that it gets better as we go



I’m here without you baby
but your still on my lonely mind
I think about you baby
and I dream about you all the time
I’m here without you baby
but your still with me in my dreams
And tonight boy it’s only you and me 

Everything I know,
and anywhere I go
it gets hard but it won’t take away my love

And when the last one falls,
when it’s all said and done
it get hard but it won’t take away my love.. 

fra sangen: Here Without You av 3 Doors Down

Rugby

I går skjedde det endringer i timeplanen på skolen. Heldigvis

ikke så mye, men det resulterer i at vi nesten ikke får noe
friminutt på onsdager etter lunsj! Mens vi satt i historie/geografi timen i går ble det derfor sendt et ark rundt, uten at læreren skjønte noe. Det var en slags underskriftskampanje hvor alle (tror jeg) skrev under på at vi ville ha en pause inni mellom de timene! Går ikke an å ha time fra 13-17 uten noen pauser! Så håper det blir gjort noe med.

Videre er forresten en del folk i klassen litt ustabile. Noe jeg er fryktelig lei av ettersom det var en del av det Vg2 i Norge òg. Noen av de jentene jeg er mest med er verst. En dag kan de nesten kaste seg rundt halsen på meg og si hei, og en annen dag sier de ikke noe på hele dagen. Slitsomt med slike man ikke helt vet hvor man har. Derfor var jeg en del med noen andre jenter i går. Føltes litt bedre. De prøvde å inkludere meg i flest mulige samtaler and so on. Fremover nå kommer jeg nok derfor til å variere hvem jeg er med i lunsjen, fritimene og de korte friminuttene. Av og til kan jeg føle meg veldig alene her, samtidig som jeg ikke er det. Veldig vanskelig å forklare den følelsen. Jeg har alltid noen å være med og sitte ved siden av i timen, men likevel..

Også.. Jeg merker veldig godt at guttene i klassen er 2 år yngre enn meg. Selv de på samme alder kan være barnslige, men slik noen av disse guttene oppfører seg (!)…. Det er så irriterende. I samtlige timer (fransk og historie/geografi) sitter de og hoster og lager brekningslyder hele tiden. Spesielt da læreren snur seg bort for å skrive på tavla, for da kan han/hun ikke se hvem det er som lager lydene. Så ler de som noen 8åringer etterpå. Vær så snill. Voks opp! Mulig de gjør dette enten for oppmerksomhet eller fordi de ikke liker læreren. Men likevel, det forstyrrer..

På grunn av så mye folk, på skolen er det også vanskelig å komme seg fram. Det er da viktig å trenge seg frem og ”gå på”! Ikke stoppe opp og vente på at det skal bli mindre folk. For det blir det ikke. Skal du frem noe sted – så gå med engang. Tok litt tid for jeg lærte det selv.



I går, etter skolen, dro Pierre, Aurélien, Adrien og jeg på rugbymatch! Det var Bordeaux mot Toulon. Jeg og Pierre tok ene bilen, ettersom Aurélien skulle hente Adrien på toget (tror jeg). Pierre og jeg dro til Bordeaux, parkerte bilen og tok métroen og gikk for å hilse på broren 

hans. Da vi hadde vært der i ca. 15min gikk vi til ”Stade Chaban-Delmas”. En ganske fin 

stadion. Slik jeg skjønte det, så tror den blir brukt til både rugby og fotball. Inne på stadion prøvde vi å finne de andre guttene samt hvor vi skulle sitte. Vi fant ingen av delene, så vi satte oss og fulgte kampen i mens. Etter en omgang (40min) dukket guttene opp og satte seg ved oss. Da var det en omgang igjen. Kampen endte 16-27. Altså ble det tap. Men det var gøy, selv om jeg ikke helt skjønner alle reglene. Men jeg håper de vil ta meg med dit senere likevel.

Etter det dro vi på vår berømte McDon og spiste, før vi dro hjem og la oss. Kjente jeg var veldig, veldig sliten da jeg la meg!

I dag sov jeg en stund, og det var godt å slippe skole i dag. Jeg ble med Aurélien for å vaske bilen før vi dro på butikken. Deretter dro vi for å se Antoine spille tennis, og nå chiller jeg i senga på rommet mitt etter å ha spist pizza. Skal se på "Drag me to Hell", hvis jeg tør å se hele alene da. Haha.


Dessuten. Her om dagen kjøpte jeg et produkt til krøllene mine. Jeg kjøpte "Fresh Curls - Curl Refiner" fra Redken. Den funker supert for de med mye krøller og som har litt tørt hår. Håret blir mer glansfult, mykere og samles bedre og får frem de "korketrekkerne" jeg vil ha. Kan brukes i både vått og tørt hår. Jeg foretrekker å bruke den i vått hår.
Pris: 28 € (tror prisen på en sånn her vil bli høyere i Norge)

Dagens français:
Ingen i klassen min dusjer etter gymmen - så jeg dusjet helt alene. Ikke rart det stinker svette av 80% av elevene på skolen..