Ettersom det ikke var internettilgang på MACen min på forberedelseskurset og at jeg ikke var så interessert i å legge mine egne, private bilder på de stasjonere-pcene der. Har jeg valgt å ikke blogge noe før jeg fikk tilgang til internett med min egen MAC. Derfor blir det bare ett innlegg om forberedelseskurset med STS i Paris/Normandie. Kanskje mye stoff men også mye bilder!
Fakta:
Fakta:
Siden jeg ankom Frankrike den 25.august har jeg tilbrakt dagene (en uke) på en gammel skole ved navn l’École des Rochers. Dette er en internasjonal privatskole som ble grunnlagt i 1899. Den er fremdeles i bruk, og har spesialisering i fransk som første fremmedspråk. Området rundt skolen er stort med mange bygninger som blir brukt som internat. Det er også basseng, tennisbaner, teatersal, kantine og masse mer rundt skolen. Skolen er vakker i utseende og innsiden ser ok ut, men deler av bygningen (le Coteau) vi bodde i er slitt noe som gjør at den blir litt skummel. Trappene knirket og ja…litt skummelt for oss mørkredde. Skolen ligger i Normandie ved stedet Verneuil-sur-Avre, to timer (100km) med buss fra selve Paris.
Avreise:
Da jeg endelig var ferdig med å pakke den 24.august, dusja jeg før jeg la meg til å sove. Men sove.. Hm, nei, det ble det ingenting av. Jeg lå ved siden av Oliver i sengen min og snudde meg hele tiden. Det var så mye følelser i spill. Jeg så på han, strøk han på kinnet og hørte på ”snorkingen” hans. Åh, han var såå skjønn! Klokken passerte 02:00 og mamma kom inn på rommet mitt. Jeg fortalte at jeg var våken før hun kom bort til sengen. Så jeg kledde på meg og sminket meg (noe mamma allerede hadde gjort) mens hun laget kaffe vi skulle ha i bilen på vei ned. Da pappa ringte på døren 02:30 slet vi med å få igjen kofferten. For plutselig veide den 25kg og ikke 23. Menmen…vi pakket om og presset koffertene sammen. På vei til bilen kom jeg på at jeg ikke hadde sagt hade til brødrene mine. Derfor løp jeg opp igjen, kysset de på kinnet, sa jeg var glad i dem og "hade". Så satte vi oss i bilen og kjørte nedover mot Gardermoen mens vi snakket og drakk kaffe. Da begynte virkelig søvnen å ta meg.
og jeg er klar til å dra! (eller..?)
måtte jo si farvel til Oliver og Adrian òg
03:57 ankom vi Gardermoen. Slitne og grepet av situasjonen tok vi fatt på paraplyene og gikk inn på Gardermoen, hvor vi skulle treffe en person i gul tskjorte som ville gi meg papirer på innsjekking. Det tok ikke lang tid før hun kom og jeg fikk vite at jeg skulle dra med 3 andre. Jeg visste allerede om to, Dina og May, som jeg hadde snakket med litt på facebook før avreise.
Etter jeg hadde sjekket inn bagasjen satt vi (mamma, pappa og jeg) oss ned for å prøve og spise litt og slappe av de siste timene. De to timene virket som et kvarter, og rundt 05:45 fant vi (utvekslingsstudentene) ut at det kanskje var på tide å gå gjennom sikkerhetskontrollen og ta farvel med foreldre og søsken.
på vei inn på Gardermoen i regnet
prøver da hvertfall å smile
"diiit skal jeg!"
får papirer av STS-representanten
sjekker inn
bagasjen som veide litt for mye
pappa hjelper til med bagasjen
glad men forvirret. prøver å innta litt mat
fjern.... avreise nærmer seg
café au lait! j´aime... ♥
siste bildet sammen før avreise
siste bildet sammen før avreise
there we go.....
da er vi oppe i luften
Dina prøver å sove
..og jeg er stuptrøtt
søte jenter
her chiller jeg med kaffe og Californication
Ankomst:
Vi landet i Paris på Charles-de-Gaulle ca. kl 09:15 den 25.august. Etter å ha vært våken i 24 timer var jeg temmelig sliten. Vi hentet bagasjen og gikk for å treffe STS lederen, Rémy, som skulle hente oss på flyplassen. Det var allerede kommet to andre utvekslingsstudenter.
venter på bagasjen
Vi gikk litt (med SYKT tung baggasje) før vi tok tog hit, dit, frem og tilbake for å hente andre studenter. Da vi hadde plukket opp alle var jeg enda mer utslitt, dehydrert, varm og sulten. Da kom Allison (den andre STS lederen) med like mange studenter som vi var. Vi fikk gå og kjøpe mat og drikke før vi måtte vente på bussen enda lenger. Kan ikke beskrive for utmattende det var å måtte vente så mye!
sliten...
Plutselig spurte en mann om det var vår bagasje som lå på en benk, og nei det var ikke vår. Rett etterpå kom det bevæpnede militærer og ba oss om å flytte oss til et annet sted. Hm, kunne det være en bombe? Det ble mye snakk rundt det og noen ble litt redde. Må si jeg fikk litt flashback fra det som skjedde i Oslo og på Utøya. Likte heller ikke de bevæpnede militærmennene. Men jeg holdt meg rolig og trodde innerst inne at det ikke var noen bombe.
de bevepnede militære og den mulige "bomben" i bakgrunn
May vekket meg og sa vi var fremme. Jeg så en vakker, høy bygning og det viste seg at det var der vi skulle være. Vi gikk ut av bussen, tok bagasjen vår og ventet på at Rémy og Allison skulle gi oss et tegn på at vi kunne gå inn...og endelig! Etter å fått "stasjonert" noen av elevene ropte han "quatre!" som betyr fire, og vi norske jentene slet med å få opp all bagasjen vår inn på det tildelte rommet. Mange trappetrinn!
internatet
utenfor
rosebusk
meg ved inngangen
Endel av maten vi har spist smakte ganske godt, men selvfølgelig ikke så god som ordentlig norsk mat.
- Innholdet av sukker i maten er også betraktelig mye mer enn hva jeg er vant til, og det spises dessert til så og si alle måltid. Ofte i form av puddinger eller paier (også ost), men av og til også frukt!
- Yoghurten er enten før søt eller så er konsistensen forferdelig.
- Melken og juicen står ikke kaldt og jeg undres om dette egentlig er bra? Hm...
- Til frokost gikk det i frokostblandinger, croissanter med sjokolade (jeg liker ikke croissanter og heller ikke nutella), baguetter (brukes som brød), av og til var det skinke og ost vi kunne ha på brødet, og ellers ost i endel varianter ved siden av og til dessert.
- Vannet fra springen smakte forferdelig så kjøpte mye flaskevann. Ble mer og mer vant til smaken på springvannet men det er virkelig ikke godt! Da jeg snakket med mamma i telefonen trodde hun at det egentlig ikke var bra å drikke springvann, men ettersom vi ble servert det til maten så regner jeg med at det er ok.
- Til lunsj hadde vi ofte picnic med diverse snack, ellers så hadde vi brunsj og ikke frokost. Lunsjen innholdt vann/cola, sandwich, pudding/eplemos, energibar, en liten kake, eple/pære, en sjokoladebit, noen andre "søtsaker" og chips. Jeg spiste ikke opp halvparten av det vi fikk. Uvant med så mye mengder til lunsj og alt sukkeret da..
- Middagen, som nytes relativt sent, varierte fra pai, pizza, brent kjærlighet, fisk og lasagne.
- Ettersom lusjen er kl 13 og middagen kl 19, så blir det endel timer imellom. Derfor har det av og til blitt noe mat på kafé hvis vi har vært i Paris eller Verneuil-sur-Avre.
en av lunsjbaggene vi fikk
..og her er innholdet
"Skoletimene":
Første dagen på campusen hadde vi en fransktest, og ut i fra denne ble vi delt inn i to grupper. Dagen etter startet undervisningen, først var det to timer med kultur og deretter to timer med fransk etter lunsj. Sånn hadde vi det annen hver dag hele uken.
I kulturklassene var det mye om den franske skolen og skolesystemet, samt manerer, regler, når det var høytider og hva man gjør under høytider og spesielle uttrykk. Det gikk endel at vi elevene skulle lese høyt.
I franskklassene var det veldig mye om verb og bøying av det i alle former. Det var også noe "egenskriving" og da skulle vi fortelle høyt hva man har skrevet. Vi hadde en diktat óg, og da vi fikk igjen resultatene leste "læreren" opp karakteren høyt! Shit, gruer meg til det blir sånn på selve skolen også! Vi fikk masse ark om hvordan man skal uttrykke seg, også skrev vi "gloser" hver time hvor alle skrev et ord hver.
meg etter en skoletime
Attraksjoner:
De dagene vi ikke hadde "skole" var det utflukter. Vi var i Paris to ganger. Da hadde vi picnic, så Eiffeltårnet, gikk nedover Champs-Elysées, var i Montmartre og så Moulin Rouge og Sacré Cœur. Vi besøkte Louvre, Place de la Concorde, Triumfbuen, Mairie de Paris og Jardin des Tuileries (der hadde de faktisk de samme blomstene som i Jernbaneparken i Hamar).
Psyke og Amour - i Louvre
Mairie de Paris
Notre Dame de Paris
Dina og May tenner lys
Dina og meg ved Louvre
på vei til Verneuil-sur-Avre i refleksvester.
føltes ut som en barnehagegjeng på tur!
Verneuil-sur-Avre
Verneuil-sur-Avre
meg foran Triumfbuen
Président de la République Français;
Nicolas Sarkozy’s hus
Eiffeltårnet
Place de la Concorde
Sacré Cœur
Vi var også utenfor Paris i Honfleur! Et sykt fint og romatisk sted. Vi gikk til stranda, vasset litt, tok masse bilder, slappet av og hadde det gøy sammen. Samme dagen besøkte vi også Deauville. Da fikk vi omvisning og være med å ri hest, før vi slappet av i sola med kaffe og is i to timer - før vi endelig skulle se det vi var kommet dit for. Nemling; hesteveddeløp. Haha. Nei, det var ikke så kult. Selve "løpet" varte i under ett minutt og egentlig gir jeg f**n i hester. Men det var herlig å slappe av i sola med fine mennesker :)
Deauville
Hesteløp i Deauville
stranda i Honfleur
Rémy (STS-lederen) som havfrue
May, meg og Siiri ved kaia i Honfleur ♥
- jeg savner dere allerede såå mye, jenter
De dagene vi hadde skole gikk vi til Verneuil-sur-Avre. Der så vi litt rundt, kjøpte diverse ting på butikken og satt på kafé og slappet av. Koselig! :) På kveldene hadde vi ofte noen leker. Ellers, da vi fikk tid, så spilte vi kort, brukte de stasjonære-PCene, skrev dagbøker, snakket og slappet av.
Språket:
I starten var fransken veldig vanskelig å skjønne seg på. Allerede på flyplassen skjønte jeg ikke hva ene STS-lederen sa, enda det viste seg å være så enkelt som "Ca va?" (hvordan går det?). Jeg blir egentlig litt flau av å tenke på det. Men allerede etter to dager skjønte jeg mye mer av hva lederne sa og det var egentlig litt gøy å se forandringer allerede så tidlig! Jeg skjønte mer og mer av hva de sa gjennom uken, selvom jeg selvfølgelig måtte si "Pardon?" (Unnskyld?) ett par ganger.
Mellom oss elevene gikk det for det meste i engelsk. Mest fordi fransken lå på forskjellige nivåer til oss alle. Noen hadde aldri hatt fransk mens andre hadde studert fransk i 8år (tror jeg).
Språket:
I starten var fransken veldig vanskelig å skjønne seg på. Allerede på flyplassen skjønte jeg ikke hva ene STS-lederen sa, enda det viste seg å være så enkelt som "Ca va?" (hvordan går det?). Jeg blir egentlig litt flau av å tenke på det. Men allerede etter to dager skjønte jeg mye mer av hva lederne sa og det var egentlig litt gøy å se forandringer allerede så tidlig! Jeg skjønte mer og mer av hva de sa gjennom uken, selvom jeg selvfølgelig måtte si "Pardon?" (Unnskyld?) ett par ganger.
Mellom oss elevene gikk det for det meste i engelsk. Mest fordi fransken lå på forskjellige nivåer til oss alle. Noen hadde aldri hatt fransk mens andre hadde studert fransk i 8år (tror jeg).
Venner:
Etter denne fantastiske uken i Paris/Normandie har jeg knyttet veldig sterke bånd til endel personer, og jeg håper disse båndene vil vare hele livet. Jeg har blitt ganske glad i noen av dem (ja, jeg vil faktisk si jeg er glad i dem) og andre har jeg nesten ikke snakket med. Uansett var alle en fantastisk gjeng, og jeg er helt sikker på at jeg aldri noen sinne vil glemme denne uken! Er glad for at de jeg var/er mest knyttet til har skrevet noen ord til meg i dagboken min - da vil minnene vare enda lengre! Kommer også til å savne lederne på campen, Rémy og Allison, de er virkelig noen herlige mennesker de òg.
Før jeg gikk på flyet den 25.august sa mamma til meg at det lå en avreisegave i STS-sekken min, og at jeg kunne åpne den når jeg ville. Jeg ville ikke åpne den foran de andre, så jeg ventet til jeg var helt alene den fjerde kvelden. Jeg leste kortet hun skrev og allerede da gråt jeg. Du kan tro jeg gråt da jeg åpnet gaven! En engelstein slik at jeg er "protected by angels" med teksten:
" Wherever you may wonder
Wherever you may roam..
May the Angels journey with you
And safely bring you home. "
Har steinen i lommeboka mi, så den er med meg over alt!
Jeg fikk også et nougathjerte med rødpapir - som jeg aldri kommer til å spise opp. Og et nydelig kjede fra "Hjerter" med passende øredobber! Jeg elsker dem ♥
Av Per Olav og brødrene mine fikk jeg en "leselampe" som man kan klipse på boken. Passet perfekt ettersom det ikke var noen nattlampe over sengene på rommet.
Dagens français:
Man kan kjøre mellom 110 og 130 km/t på hovedveiene i Frankrike.
det første felles bilde ♥
Samtidig var det flott og interessant å høre om kulturene i andre land. Det er for eksempel stor forskjell på skolen, maten og fritid i Norge, Tyskland, Australia og Taiwan.
denne filmer er sykt bra! Vi (norskene) viste den til
så og si alle på campen. Hahah..Men jeg
tror vi synes den var morsomst selv
Før jeg gikk på flyet den 25.august sa mamma til meg at det lå en avreisegave i STS-sekken min, og at jeg kunne åpne den når jeg ville. Jeg ville ikke åpne den foran de andre, så jeg ventet til jeg var helt alene den fjerde kvelden. Jeg leste kortet hun skrev og allerede da gråt jeg. Du kan tro jeg gråt da jeg åpnet gaven! En engelstein slik at jeg er "protected by angels" med teksten:
" Wherever you may wonder
Wherever you may roam..
May the Angels journey with you
And safely bring you home. "
Har steinen i lommeboka mi, så den er med meg over alt!
Jeg fikk også et nougathjerte med rødpapir - som jeg aldri kommer til å spise opp. Og et nydelig kjede fra "Hjerter" med passende øredobber! Jeg elsker dem ♥
her er gavene
og her er mini-lampen
Dagens français:
Man kan kjøre mellom 110 og 130 km/t på hovedveiene i Frankrike.
