Over et døgn etter hendelsene har det enda ikke sunket ordentlig inn. Dette her føles som en film. Det føles som om det ikke er i Norge. Men når nære venner og kjente har vært midt oppe i dette dramaet så skjønner jeg at det faktisk er sant.
Mamma og jeg har begge fått et vegginnlegg på facebook av vertsmoren min. Hvor hun sier at hun er sjokkert over hva som har skjedd i Norge, at hun (og vennene) sender tanker til oss, samtidig som hun håper det går bra med oss og familiene våre. Det gjør godt og varmer å høre fra andre (land) at de bryr seg! ♥
Jeg merker jeg bryr meg mer om andre etter denne tragedien. Holder rundt kjæresten min, kysser på han og stryker han en ekstra gang på kinnet. Bedre med en gang for mye enn en for lite! Samtidig jeg er veldig glad jeg ikke hadde flere kjente som befant seg på Utøya, og er glad for at to av mine aller, aller nærmeste ombestemte seg og ikke dro dit allikevel. Jeg er stolt av landet og samfunnet vårt etter disse to hendelsene. "Vi viser at vi står sammen uansett og vi blir ikke hysteriske", slik som utenlandske medier beskriver oss.
Jeg tenker på de to ungdommene dra Hamar som mistet livet på Utøya. Det er så utrolig og ufattelig trist!
Hvil i fred, Isma og Andreas! ♥
Tankene mine fremover vil også gå til alle de andre ofrene og familiene deres.
Hvil i fred, alle.
22.07.2011 - We will never forget!
"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk"
- Jens Stoltenberg, statsminister
Update: I dag, 25.07.11, var det fakkeltog i Hamar og det sies at det var minst 20.000 som møtte opp av ca 28.000 innbyggere! Mens i Trondheim og Tromsø hvor det bor betraktelig flere folk enn i Hamar var det kun 20.000 (av ca. 174.000) og 10.000 (av nesten 69.000) som møtte opp! Jeg er stolt av byen min og vår deltagelse! ♥
Jeg vil også takke statsministeren vår, Jens Stoltenberg, for alt han har gitt folket i denne tunge tiden. Jeg vet alle ord fra han har kommet fra hans eget hjerte.
Til minne om Isma. Hvil i fred, kjære deg.
