Arcachon

I går dro vi til Arcachon. En time med bil vest for Bordeaux, rett ved Atlanterhavet! Jeg visste ikke hvor vi skulle og hva vi skulle.


Etter en bedre lunsj på sushibar dro vi for å besøke Europas største sanddyne - La Dune de Pyla. Kan si det ikke var så veldig behagelig å bestige denne sanddynen i Converse sko. Resultatet ble altså sand i skoene, under sokkene og mellom tærne. Men det var godt å få "klatre" opp denne sanddynen og virkelig bruke noen muskler igjen. Sliten ble jeg ja, for det er ikke bare bare å bestige et "fjell" av sand! For hvert steg, så "synker" jo foten nedover igjen. To skritt frem - ett tilbake! Ja, nesten sånn var det å gå oppover.

Deretter kjørte vi litt rundt i Arcachon for å se. Helt til slutt plukket vi 3 svarte søppelsekker med kongler. Hvorfor? Nei, det fikk ikke jeg noe ordentlig svar på heller.

Sushi kommer "rullende"

Litt lite vann?

 Dette er et sted hvor det "vokser" mye østers

Bilde av sanddynen fra luften.
+ Atlanterhavet

På vei til sanddynen.
De to yngste vertsbrødrene mine

Sanddynen

Bratt ja!

.. fra toppen ser menneskene på bunnen ut som små maur

..man kan så vidt skimte mennesker på den andre toppen langt der borte

Vel. Ikke akkurat det fineste bildet av meg da.

Menmen. Bevis er bevis!

"Hei, der nede! Vanskelig å komme opp?!"

Så bar det i vei ned igjen! Like mye utfordring det som å komme opp.

Sanden sklir jo tross alt.

Yngste vertsbror nærmest i bildet,

mellomste er han som er på vei

ned like foran på " samme sti"

De to menneskene midt i bildet (på veien) er vertsmor og vertsfar.
I kledd mørke klær.

Stranden. Men høye bølger langt i det fjerne

Så er det kongle plukking da... (?)

Vertsbrødre

..tungt å bære

..kongle-plukke-mesteren! (Trodde han hvertfall selv)

Vertsbroren som er jevngammel med meg.

En fin dag - og jeg ble noen opplevelser rikere!