DISNEYLAND, PARIS

meg foran Eventyrslottet

Lørdag 22.oktober kl 05, etter kun fem timer med søvn, stod jeg opp og gjorde meg klar for dagens begivenhet: nemlig Disneyland, Paris med de andre STS-studentene! Jeg gledet meg veldig til å se igjen May, Dina og Siiri, som jeg visste skulle dit. De andre studentene som var på forberedelseskurset var jeg ikke helt sikker på om skulle dit eller ikke.


Vertsmoren min kjørte meg til toget i Bordeaux kl 06 om morgenen. Vi var begge trøtte og sa ikke stort i bilen på vei inn til jernbanestasjonen. Det var ni varmegrader og kaldt! Jeg hadde tatt med med den gule STS-sekken til å ha bok, iPod, telefon, kamera, lommebok, mat og drikke oppi. Sekken er mindre fin men den er stor og har god plass! Jeg hadde også på meg en stor varm genser, og håpet det ikke ville bli så mye kaldere i Paris.


Vi var tidlig ute, jeg satte jeg på toget og prøvde straks å sove litt. Noe som rett og slett var umulig ettersom to gutter i 6-9 års alderen ikke klarte å sitte stille eller være stille, og jeg fikk raskt med meg at de også skulle til Disneyland. Litt beroligende, for da kunne jeg jo gå av på samme stopp som dem. For jeg var nemlig litt nervøs ang. det å gå av på feil stopp. Hva skulle jeg liksom gjøre da? Så klart kunne jeg ringt noen, men er ikke så kult å være stuck i Paris og ikke vite hvordan jeg skal komme meg videre heller. Etter hvert ble jeg litt irritert på de guttene som ikke kunne være stille, samt moren og bestemoren som var med. Så jeg kremtet høyt. Utålmodig og litt morgengretten som jeg er. Men klokken var jo tross alt 06.30 om morgenen! Det hjalp en liten stund og moren prøvde å roe ned guttene resten av veien. Jeg forstår guttene også; 4 timer innestengt på et tog samtidig som de helt sikkert gledet seg til Disneyland!


Jeg gikk av toget rundt halv elleve og var temmelig forvirret da jeg kom på perrongen. Men jeg fant Sortie-skilt (ut-skilt) og fulgte dem. Da var jeg på bakkenivå (fremdeles inne på togstasjonen) og hadde virkelig ikke peiling hvor jeg skulle gå. Jeg gikk ut og der var det kaldt! Mye kaldere enn i Bordeaux! Tårene trillet (pga. kulda) og jeg skalv mens jeg så meg rundt etter kjente fjes, røde t-shorter eller gule STS-sekker. Nope, ingen å se.

her venter vi på May

Jeg gikk mot det jeg skjønte var inngangen, og der så jeg faktisk ene lederen, Rémy, og jeg fulgte etter. Jeg gikk inn i sikkerhetskontrollen hvor de sjekket sekken min og fortsatte med å følge etter. Rémy snudde seg og fikk se meg. Han kom bort, ga meg en klem og lurte på hvordan alt gikk. Han spurte også om jeg hadde inngangsbilletten. Ehm, nei, den skulle jeg vel få av deg? Han ringte noen og vi gikk helt ut igjen. Der traff vi på Dina og Stephanie, som hadde billetten min. Hvordan de hadde den skjønte jeg ikke, men det spilte ingen rolle. Vi passerte kontrollen igjen og gikk gjennom inngangen. Kan ikke beskrive hvor godt det var å snakke norsk igjen - på ordentlig - og ikke via Skype og telefon! Vi stoppet opp for å prøve og ringe Siiri og May, men til min skuffelse kom jeg ikke gjennom til Siiri's telefon. Vi ventet på May og hun kom ikke lenge etterpå! Fantastisk å se henne igjen også ♥

meg, May, Dina, Lilly og Stephanie

Vi gikk for å ta spøkelseshuset og deretter inn i ett par av de mange suvernibutikkene! Shit, det her var som å være liten igjen! Leker og kostymer av Mikke og Minnie, Donald og Dolly og ikke minst alle Disney-prinsessene! Klokken nærmet seg tolv og vi gikk til selve Eventyrslottet hvor vi skulle møte de andre for å spise. Da vi nærmet oss så jeg at Rémy sa noe til Siiri. Hun snudde seg, så meg og løp mot meg i stor fart og overfalt meg! Ja, rett og slett! Hun hoppet opp, slang begge bena rundt meg og ga meg en gigantisk klem! Jeg datt bakover, fordi hun var litt tung,og heldigvis var det en benk der som jeg landet på! Vi satt sånn i flere minutter og May prøvde å ta bilde av oss. Kan ikke beskrive hvor godt det var å se igjen denne fantastiske jenta som jeg har savnet så utrolig! ♥

Siiri og meg

alle STS-studentene som var i Disneyland

Luca (ungarsk), Christine (svensk), meg, Siiri (finsk) og Maria (finsk)

Jeg hilste også på Thom, Ville, Maria (fra forberedelseskurset) og noen andre jeg ikke hadde sett før. Fant fort ut at det var mange fra Skandinavia her! Svensker, finsker, nordmenn og en dansk. Gøy! Vi tok felles bilde, før vi fikk matbonger og gikk for å spise. Igjen; veldig godt å kunne snakke norsk igjen! Etter det gikk jeg, Siiri og May for å se i flere butikker. Jeg prøvde Minnie-ører og følte meg som en av de mange kineserne som brukte de tilsvarende ørene der inne i Disneyland. Ganske typisk at de bruker Minnie-ører. No offence! Hadde jeg vært under 10år, skulle jeg kjøpt de.


Så ble May med vertssøsteren sin og venner av dem for å ta karuseller. Jeg og Siiri var alene. Vi tok Space Mountain: Mission 2 og den var helt rå! Vi stod i kø i 30min for å ta den, men det var virkelig verdt det!

den sykt råe karusellen

 Før dette stoppet vi opp for å se på et show med Mikke, Langbein, Dolly..ja, alle sammen!
Etter karusellen satte vi oss på en benk, drakk kaffe og snakket, før vi igjen gikk i noen butikker. Ble altså ikke noe særlig karuseller denne dagen, men endel butikk-titting og tid med Siiri!

show

show

julebutikk

Da klokken nærmet seg fem fant vi ut at vi måtte ha litt mat igjen, ettersom vi snart skulle møte de andre og så dra hvert for oss igjen. Vi kjøpte fransk hot dog og noe godt å drikke! Da vi var ferdige og gikk ut av restauranten skjønte vi ingenting da vi så det stod mange, mange folk utenfor. Det viste seg å være en parade. Vi trengte oss frem for å prøve og se. Og der så vi mange kjente Disneyfigurer med kjentmusikk til. Igjen, jeg følte meg som en liten unge og smilte fra øre til øre. (Fikk ikke tatt bilde av alle)

Den lille havfruen og Alladin

Frosken som blir til en prins (husker ikke navnet)

Tornerose og Belle

Vi gikk innom en butikk til, og mens vi stod i kø for å betale varene ble klokken 18 og vi måtte skynde oss for å finne igjen de andre. (Hadde det bare ikke vært for den gamle damen som snek i køen!!!) Det har seg nemlig sånn, at da vi var på forberedelseskurset og Siiri og jeg var på noe alene så kom vi to hele tiden forsent til planlagt oppmøte med de andre. Noe som var litt flaut. Derfor hadde vi det litt travelt - igjen! Vi gikk dit vi trodde vi skulle møtes (da var klokken fem over åtte), men fant fort ut at vi var i feil ende av parken! Vi småløp til riktig sted og da stod det kun fire andre studenter + en leder der. De andre hadde altså dratt, og nok engang fikk jeg ikke sagt ordentlig hade til May og Dina. Dårlig samvittighet ja. Siiri og noen til dro, mens jeg stod igjen med Ville og Emma (dansk). Vi gikk inn og ventet...og så var det min tur til å dra.

Noen flere bilder:

Cruella De Vil

en dverg fra Snøhvit

Jippi, 4 timer på tog igjen! Nå kjente jeg at jeg var sykt sliten! Jeg tok frem boka mi og leste i den, spiste litt og prøvde å slappe av. Da spurte gutten som satt ved siden av meg hvilket språk det var jeg leste. Jeg at det var norsk, og han sa han hadde en venn som studerte svensk og at bokstavene og ordene så ganske like ut. Jeg smilte til han og det ble ikke noe mere snakk.


Vertsfaren min stod klar for å hente meg i Bordeaux kl 23.30 og han så ut til å være sliten selv. (De pleier å legge seg rundt kl 21.30 daglig) Vi dro hjem, og jeg gikk og la meg med en gang! Sliten og glad for at det skulle være ferie uken som kom.

Disneyland var vel en av mine drømmer som liten. Treffe alle prinsessene, Mikke og Minnie, Donald og Dolly, Peter Pan og Tingeling, Ole Brumm.. ja, you name it! Jeg hadde en kjempe fin dag der med mine fantastiske venner som jeg har savnet veldig! Disneyland er vel mer for de yngre, men det var fremdeles gøy å ha vært der ettersom jeg tross alt skal bo i Frankrike i nesten et år.

deux mois en France

Som overskriften sier, i dag har jeg vært i Frankrike i to måneder!
Det går kjempe fort, og jeg trives bare bedre og bedre. Jeg har fått noen virkelig gode venner på skolen, og jeg gleder meg til å gå på skolen hver dag! Faktisk nå som vi har ferie også gleder jeg meg til skolen starter igjen. Og det er vel et godt tegn? Ikke det at jeg ikke trives i familien - for det gjør jeg! Jeg trives kjempe godt! ...Og det er veldig gøy å se hvor godt humør alle i familien blir da jeg snakker fransk til de.

Jeg er fremdeles venner med den første jentegjengen jeg tilbrakte tid med, men jeg har det mye bedre med de jentene (og guttene) jeg tilbringer til med nå!


Selv om det selvfølgelig er oppturer og nedturer i forhold til oppholdet og livet mitt her, så er alt supert! Jeg siterer, nok engang, til det områderepresentanten min sa: " Da du er her vil alle følelser bli forsterket: de positive tingene blir enda bedre, og de negative blir kanskje dårligere enn hva de i utgangspunktet er ". Og det er så sant!

Savner mange der hjemme, men fortsatt: jeg går ikke rundt og er lei meg eller depper over det! Dessuten er facebook og Skype to gode hjelpemidler for å holde kontakt med de hjemme, og jeg er veldig glad for deres eksistens!

Du vet du har fått gode venner (i Frankrike) når:
...de sovner på skulderen din på bussen på vei hjem fra skolen
...de sier de kommer til å savne deg i ferien
...de lurer på hva du gjorde i friminuttet da du ikke tilbrakte tid sammen med dem
...de spør hvorfor du ikke var i timen (ang. episoden fra innlegget "Just my lucky day")
...de spør om du vil smake på ting de har kjøpt i kiosken, selvom de i utgangspunktet har lite penger og lite av varen de kjøpte
...de inkluderer deg i alle samtaler og spør om dine synspunkter
...de lurer på hva ord betyr på norsk
...de spør deg om hjelp til engelsk leksene
...de tegner et hjerte på hånden din

17.oktober

I går var det bursdagen til vertsfaren min. Dagen var ikke så forskjellig fra andre dager med unntak av gavene han mottok. Gaven min fra Norge kom ikke før i dag, og jeg kan si han var kjempe fornøyd og stolt da han tok den opp! Tidligere har han vist stolt frem sin t-skjorte fra den australske utvekslingsstudenten de hadde her for noen år siden, og på grunnlag av dette bestemte jeg meg for at mamma kunne sende noe fra Norge i posten til meg. Og som jeg skrev; han ble veldig glad! Tror han sa tusen takk til meg tre ganger.

Sammen med gaven til vertsfaren min hadde mamma sendt meg et nytt Cosmopolitan blad og en norsk bok, "Brannvegg" av Henning Mankell! Kjempe fint å ha norsk lesestoff ettersom det nå (den 24. oktober) er ferie!

På lørdag fikk jeg også gave av pappa i posten! Ett nydelig smykke med like øredobber til! Tusen takk, pappa! Tidligere har jeg fått et blad + brev av bestemor og bestefar - noe jeg også selvfølgelig satte stor pris på! Jeg har også fått brev fra mormor med flere oppgaver å løse! Det synes jeg er veldig gøy og minner meg om da jeg var liten :)

gavene fra pappa (nederste øredobben)

beklager dårlig kvalitet på bildet

Jeg har også byttet piercingsmykket til smileyen og industrialen. Samt tatt en ny piercing: tragus, som jeg liker veldig godt. Folk blir sikkert ikke så veldig glade når jeg skriver at jeg har tatt en ny, men kan berolige med at det er en ørepiercing!

det nye piercingsmykket

..og sånn her ser min tragus ut
(selvom dette ikke er mitt bilde)

Dagens français:
På skolen har man mer respekt til læreren sin enn hva man har i Norge. Man er generelt mye mer høflig ovenfor læreren, og man sier "Madame" eller "Monsieur" i slutten av en setning uansett hva man sier til læreren. Noen lærere kan selvfølgelig fortelle vitser og være litt mer avslappet; men man er fortsatt høflig!

Just my lucky day!

For å huske denne episoden skrev jeg det ned på et ark i full frustrasjon og raseri:

"

12. oktober 2011. kl.13.12.

Da jeg forlot de andre vennene mine ved lunsjen i dag, for å gå å se i noen butikker, var det siste jeg sa "Hvilket klasserom skal vi i etterpå?". Sophie svarte meg og sa: "C202". Okei, fint, tenkte jeg og gikk ut av kantinen. Da jeg kom til skolen igjen var jeg i mine egne tanker, jeg så to gutter fra klassen og fulgte etter dem og opp i bâtiment A. Jeg grudde meg litt til å ha fysikk fordi jeg synes det er ganske vanskelig! Jeg spurte dem hvilket rom vi skulle i og de sa A202.


Og nå (kl 13.12): HAHA! Jeg sitter i "skammekroken" i admistrasjonen (scolaire) på skolen.


Jeg og to gutter fra klassen var på vei til fysikktimen til bygning A, etasje 2 og rom 202.....og vi innså kjapt at dette var feil klasserom da rommet var låst! Vi lette gjennom alle rommene i hele etasjen og spurte til og med en annen lærer hvilket klasserom vi skulle i, men vi kunne ikke finne riktig rom og heller ikke de andre elevene i klassen! Klokken tikket, og vi visste virkelig ikke hva vi skulle gjøre. Vi hadde panikk men lo litt av det samtidig. Ene gutten sendte melding til en annen elev i klassen og hun sa vi skulle til C202. Shit, vi hadde det travelt og løp! (For å komme til en annen bygning må man først ned og ut, og så opp igjen. Går ikke an å gå tvers gjennom bygningene via samme etasje) Klokken var allerede 5 minutter over 13!

Vi gikk til riktig bygning og opp alle trappetrinnene. Da vi nærmet oss 2.etasje sa ene gutten "Åjaa, vi har historie!" Vi lo av hele situasjonen, men egentlig hadde jeg litt lyst til å grine. Vi banket på, læreren åpnet døren, kom ut til oss og sa at vi ikke fikk komme inn igjen før vi hadde vært nede hos administrasjonen. Vi måtte altså gå hent ned igjen. Der måtte vi gi unnskyldning på hvorfor vi kom forsent og få stempel under retard (forsent til klassen) av ansatte i admin. i heftet vårt. Dessuten fikk vi ikke lov til å da gå opp til klasserommet igjen fordi det da hadde gått over 10min. Så da satt vi der.... ved hvert vårt bord, i hver vår "skammekrok" og leste.


Samtidig har jeg ikke den hvite blusen vi trenger til fysikken. Fordi jeg ikke aner hvor jeg skal kjøpe den, og fordi ingen hjelper meg med å få kjøpt den. Så...mulig jeg blir sittende her i 1 1/2 time til etterpå også! Jess.. virkelig dagen min i dag!

Update: kl. 15.17
Ja.. Jeg kom til fysikktimen. Satte meg ned...de andre tok på sine hvite frakker. Vi fikk utdelt et ark med overskriften "vann".
Så fikk jeg beskjeden: Frøken, du må ta på deg den hvite blusen din! Jeg svarte at jeg ikke hadde den, at jeg ikke visste hvor jeg skulle kjøpe den og lurte på om jeg kunne observere forsøkene. Hun sa noe høyt til hele klassen som jeg ikke forstod. De andre sa: Jammen, hun er jo norsk og hun vet ikke hvor hun skal kjøpe den! Alle så fortvilt ut. Jeg så på de, presset frem et lite smil og tenkte tusen takk, for all støtten inni meg. Virkelig godt å vite at de andre elevene i klassen så min side av saken. En jente i klassen kom bort til meg og sa at jeg måtte gå, for hvis noe skjedde med meg pga. forsøkene så ville læreren få all skylden. Ja, jeg forstod jo lærerens situasjon, men hun trengte vel ikke bli så utrolig sur? Men vi skulle jo jobbe med vann denne timen, jeg dør jo ikke om jeg får litt vann på klærne mine. Jeg ble skikkelig irritert selv over læreren! Jeg pakket sammen tingene mine og gikk. Gikk bare rett ut og satte meg i sola, og skrev dette her! Det kokte inni meg.


Da jeg kom hjem fikk jeg høre det av vertsmoren min: Hvorfor var du ikke i timen fra kl 13-15.30 i dag, Celina?! Det er veldig viktig at du er på skolen, og du kan ikke holde på sånn! Jeg prøvde å forklare på fransk/engelsk om historietimen og om blusen, men hun forstod meg ikke og sa jeg måtte kjøpe blusen i Libourne. Ja, tenkte jeg. Men HVOR?!? Jeg lukket døren på rommet mitt og ble enda mer sint. Etter en stund åpnet jeg den. Da kom hun inn til meg og sa, nå i en roligere tone: Beklager, men det er veldig viktig for meg at du er på skolen. Du må møte opp i alle klassene. Jeg svarte rolig tilbake at ja, det skal jeg gjøre.

.....
"


Hadde jeg gått til admin. og sagt fra om blusen ville de ikke ringt vertsmoren min om dette, men i jeg var så irritert på læreren så jeg måtte bare vekk. Forholdet mellom vertsfamilien og meg er fremdeles bra. Men jeg synes det er litt synd at jeg ikke fikk forklart meg ordentlig angående hva som virkelig hendte.

Jeg vet jeg skal bruke hele ferien min på å lete etter en hvit bluse i Libourne!

Libourne avec des STS-étudiants

8. oktober.
Etter at jeg og vertsfaren min dro til Apple Store i Bordeaux med MACen min, kjørte han meg til Libourne hvor jeg skulle treffe de andre STS-utvekslingsstudentene.

Jeg traff de + Meg (som er utvekslingsstudent fra Australia og har igjen nå ca. 5 uker her). Vi gikk til et bakeri for å kjøpe lunsj og satte oss i en søt liten park like ved. Der ble vi sittende og snakke i flere timer. Fint å dele erfaringer, oppturer, nedturer og ting fra våres hjemland. Må si jeg er flinkere til å snakke om hjemlandet mitt til venner enn til vertsfamilien. Deretter gikk vi til handlegaten i Libourne og så litt i forskjellige butikker. Men så var endel av de andre blitt sultene igjen, så vi gikk til L'Orient. Jeg kjøpte meg Diabolo Fraise, mens de andre kjøpte pommes frites, kakao og brus.

på L'Orient; Sherita (Thailand), Mamiaw (Thailand),

meg (Norge), Andrea (Sveits),vertssøsteren til Meg (Frankrike),

Meg (Australia) og Céline (Taiwan)

Deretter bar det ut igjen. Da spurte Meg meg, om jeg ville være med på kino etterpå, og selvfølgelig ville jeg det! Vi så "La Nouvelle La Nouvelle Guerre des boutons". Selvom jeg ikke skjønte alt de sa, skjønte jeg sammenhengen og hva den handlet om!

Mens de andre som hadde vært med på kino ( Meg + 7 andre) stod og ventet på bussen min med meg, innså jeg; " Oi, da jeg ankom Libourne i dag hadde jeg aldri møtt eller snakket med disse menneskene før!". Utrolig hvor vennlige og hyggelige franskmenn er!

Deretter dro jeg hjem og slappet av resten av lørdagen.




Dagens français:
På kino kan man velge mellom popcorn som er saltet eller sukret. Det med sukker smaker rett og slett ekkelt, og er nok veldig typisk amerikansk.

Bryllup i Bordeaux

Endelig kommer innlegget som mange har ventet på; nemlig om bryllupet i Bordeaux 1.oktober!


Jeg stod opp i god tid; rundt kl. 09.45. Tenkte det ville være godt å gjøre seg klar til bryllupet i rolig tempo, og ikke stresse den siste halvtimen som jeg kan ha en tendens til å gjøre. Jeg spiste litt frokost og tok et glass cola. Var nemlig ikke helt i form på starten av denne dagen. Jeg skrudde på pcen, tok en tur innom facebook og satte på litt musikk i iTunes, før jeg sminket meg og kledde på meg. I mens jeg ordnet meg kom vertsfaren min inn med pakke til meg; Cosmopolitan, norsk tyggis og elgkort fra mamma. Jeg ble kjempe glad, og rakk faktisk å lese litt før vi dro til Bordeaux kl. 12.30.

her står bruden utenfor huset
med sin kommede ektemann

Da vi ankom foreldrene til vertsmoren min hilste vi på brudens forlover, hennes mann og deretter brudgommen himself (som er broren til vertsmoren min). Vertsmoren min fortalte at bruden var oppe i andre etasje og fikk på sminke og brudekjole. I mens vi ventet kom det mange folk til huset. Jeg hilste på alle, men husket ikke halvparten av navnene etterpå. Vi snakket litt, tok noen bilder av hverandre og festet på "dusker" ved speilene på alle bilene. Så stelte vi oss i en lang rekke langs hekken....og der kom hun; bruden! Ned trappen fra andre etasje og ut i solen hvor vi stod. For ja, det var en vakker, solskinnsdag! Hun stod der en stund, smilte og så på oss - og vi tok masse bilder. Men da kom jeg til å tenke på: bringer det ikke ulykke at brudgommen (og evt. andre?) ser bruden i brudekjole før vielsen? Hm, dette var rart og nytt for meg. Men de har jo andre tradisjoner her. Videre merket jeg også at samtlige gjester ikke var veldig pyntet, noe de ville vært i Norge, og det så ut som endel gikk i vanlige hverdagsklær!


Bruden satte seg inn i bilen som var pyntet med like dusker som de andre bilene. Eneste forskjellen var at det var et svært bånd med sløyfe som gikk over panseret. I bakruten lå det en fin blomsterbukett. Brudgommens forlover kjørte bilen med bruden i, og vi andre satte oss inn i våre biler og dro avsted. Nå skulle vil til rådhuset (Hôtel de Ville) i Bordeaux.

den pynta brudebilen

utenfor rådhuset i Bordeaux

Vi parkerte bilen, gikk gjennom kjøpesenteret og til rådhuset hvor vi stod utenfor å ventet i drøye 30min. Alle var der. Gjestene og brudeparet. Det var vel ikke det her jeg hadde forventet meg? Selve bygget var under restaurering og noen steder innvendig så det mindre pent ut. Vi gikk til et rom, minnet meg litt om ja..når noen gifter seg i et tinghus. Og jeg vil med dette få presisere; jeg mener ikke noe negativt om bryllup i tinghus! Bare innredningen var litt penere. Vi satte oss, og brudeparet med forlovere satte jeg fremst ved et bord. Så kom det en minister inn og vi reiste oss. Hun bar et bånd tvers over seg, slik som de kongelige har bare i fargene til det franske flagget. Hm.. Dette minnet meg fortsatt ikke om noe bryllup. Ministeren pratet endel og etter en stund sa hun noe som jeg tolket som: "Tar du han/hun som står ved din side til din ektefelle?", og begge sa ja. De kysset og vi tok bilder, før de signerte noen papirer og alle gikk ut igjen hulter-til-bulter. Ingen form for noe system i det hele tatt. Hæ? Var det her alt?

utenfor rådhuset 

inne i rådhuset

....ministeren ankommer

...signerer papirene

Så gikk vi inn på kjøpesenteret igjen (ja, i finstasen!) og til bilparkeringen. Da hadde vi 1 1/2 time før det skulle skje noe. Jeg og de to eldste vertsbrødrene mine dro hjem fordi han ene skulle skifte bukse. Jeg fikk i meg litt cola og sjokolade for å få opp energien, før vi reiste tilbake til foreldrene til brudgommen. Men vi var der bare 10 min før vi dro til Floriac og til en park. Der vi skulle ta bilder. Det var allerede flere brudepar med familie rundt omkring i parken. Tok bilder som i Norge: kun brudeparet, med forlovere, foreldre...et med søsken, med hennes familie og med hans. Men vi tok også et felles bilde. Hm.. I forhold til bildene kunne jo dette vært en vanlig familiemiddag, med unntak av en viss brudekjole og noen andre fine kjoler.

et slott i parken vi tok bilder.
man kan også se et annet brudepar med følge

vertsfamilien min og meg

kirken
synd skiltet ødelegger 

Deretter dro vi til kirken. Vi gikk inn, tok bilder og satte oss på riktig side for alteret. Vi snakket litt og stemningen var litt trykket. Så kom bruden inn med faren ved sin side, og vi reiste oss. Ja, da skjedde det.. Gjett hvem som snublet og nesten falt over hele stolrekka? Jo, det var meg. Hadde tråkket på kjolen i det jeg reiste meg, og nå hadde hælen på skolen hektet seg inn i kjolen. Ja, det ble et hull. Typisk meg! Sorry, mamma! :(Jeg tok tak i vertsfaren min i det jeg nesten detter over hele stolrekken og han sier: "Celinaa!", men en tydelig oppgitt mine. Jeg skjønner jo det. Følte meg ikke helt bra der jeg stod heller! Men jeg kunne likevelmikke noe for det.Tror virkelig det er noe med meg og uflaks! Eller, det heter vel å være klønete? Jess.. Kult. Kjolen ble altså litt ødelagt, men jeg tror den kan "snurpes" sammen og at skadene ikke blir spesielt synlige. Men igjen; jeg mente det ikke mamma! :( 


Jeg fikk meg selv på beina etter litt hjelp og bruden kom inni kirken (denne gangen med sløret foran ansiktet). Nå minnet det litt mer om en norsk seremoni! Stemningen var annerledes enn ved norske bryllup. Mer romantisk og ikke så høytidelig, i en liten og intim kirke. Nydelig! Det at vi ikke var i kriken før ca. kl. 18, gjorde at det ble et fin lys inn i kirken via de glassmalte vinduene. Veldig, veldig romantisk og fint! Samtidig handlet seremonien mer om ekteparet enn om de uendelig lange salmene. Det var også søsken av brudeparet som leste noen korte salmer. Hele vielsen var veldig personlig. (Moro da de skulle si "Halleluja!" for det ble "Alleluja!" og det hørtes litt dumt ut.) Jeg kjente godt igjen salmen "Fader Vår", som jeg  kan utenatt på norsk,  og oversettelsen er temmelig lik - linje til linje! Selve ekteskapsløftene var òg mer spesielt enn i Norge. De hadde skrevet dem selv, samtidig som det var kortere og fortalte mer. "Få ord gir mer makt...". Da vielsen var over og de begge hadde gitt sitt ja, kysset de hverandre, og gikk opp til alteret for å skrive under papirer. Imens gikk vi andre ut og gjorde oss klare til å kaste "hvite lapper" over brudeparet.

inngangen

blomster på stolene nærmest midtgangen

faren følger bruden opp kirkegulvet

bordene ute

Vi stod uten for kirken i 20 min før vi dro videre til restauranten vi skulle tilbringe resten av kvelden/natten på. Vi ankom restauranten ca. kl. 19.30, og nå begynte vi å bli sultne alle sammen! Det var dekket opp bord ute med hvite duker, glass og servietter. Vi fikk velkomstdrinker og kanapéer servert på sølvfat. Det gjorde godt. Vi unge satte oss ved det ene bordet og snakket og lo. Ene søskenbarnet til vertsbrødrene mine lurte på hva skål var på engelsk (hun snakket på fransk), så løftet hun glasset og sa "SKÅÅL!" (hørtes ut som svensk) til meg mens hun så ut som et spørsmålstegn. Da måtte jeg le litt, og fortalte henne straks at det nesten var som norsk og ikke engelsk. Samtalene fortsatte. Da sølvfatene var tomme og velkomstdrinken(e) var drikket opp fikk vi beskjed om (endelig) å trekke inn og i rommet vi skulle oppholde oss. Vi så på bordkartet og fant ut at vi unge satt på samme bord! Det ville nok bli gøy! Vi satte oss på plassene våre.


Det var 5 runde bord i et stor rom, med et 
dansegulv i midten: et bord for de små barna, et for oss unge, et for søsken med ektefelle, et for foreldre og tanter/onkler, og selve brudebordet med brudeparet, forlovere og nære venner. Igjen: ikke så stivt og etter "oppskriften" som det er i Norge. Men likevel intimt og koselig! Det var også et bord med en bok hvor man kunne skrive en hilsen til brudeparet og en liten krok hvor det satt en mann å styrte musikken og som snakket hvis noe skulle skje. En slags toastmaster. Lokalet var fint. Dempet lys på veggene og veldig romantisk .Bordene var dekket med masse bestikk og glass (pga. alle rettene), fin blomsteroppsats, små speil med lys og perler. Ved hver kuvert var det også et hefte med meny, et ark som fortalte om det franske kysset og en liten gave til alle gjestene i form av et brudepar (i papp) med søtsaker inni. Jeg likte veldig godt at bordene var runde. Mye lettere å se og snakke med folk, og ikke minst mer intimt.

Så kom det masse røyk ut av inngangen til rommet og brudeparet kom inn. Vi reiste oss, og de tok en liten dans (ca 30 sek.). Deretter ønsket de oss velkommen og forklare bordplasseringen, og beskrivelsen til hver bord. Den samme beskrivelsen var skrevet på et kort, plassert på hvert bord. Vi satte oss, og fikk servert en 7 retters-meny med godt drikke til. Jeg spiste gåselever for aller første gang. Kan vel si det var siste også! Vi startet med å spise rundt 20.30 og var ferdige langt over midnatt!

Meny:

Gåselever
med fiken og tomat

~

Sandre (hvit fisk),
timbal av ris safran og

kremet aspargessaus

~

Champagnesorbet

~

Vaktelfilét (fugl),
vitelottemos (blå potet),
grønnsaker,
portvinssaus

~

Diverse oster,
salat med vinaigrette

~


Kokkens kake
(selve bryllupskaken)


~

Kaffe,
cannelé og makron

...her danses det!

Mellom noen av rettene var det noen innslag i form av dans eller lek. Dette er òg noe som gjorde det mindre stivt enn i Norge. Ja, minner meg fremdeles om en familie middag, men gøy var det og det ga maten tid til å synke ned før neste rett. Ene leken gikk ut på at bruden, med bind for øynene, skulle finne ut av hvem som var hennes mann ved å kjenne på leggen (uten bukse, og nei ikke naken!) til sju forskjellige menn. Hun klarte det ikke. Det var også en annen lek; hvor mennene stod på en rekke og kvinnene på en annen. Så skulle først kvinnene danse og holde takten til musikken - deretter mennene. Utrolig gøy for oss tilskuere å se på! Det var også, som jeg skrev over, "vanlig" dansing inni mellom. Vi dro hjem rundt kl. 04, og kan si jeg var veldig sliten og gledet meg til å finne senga!
Dagen etter skulle vi til foreldrene til brudgommen igjen. Der skulle vi snakke, spise og generelt oppsummere bryllupet. Men vi ungene her i huset var så slitene, at ingen av oss orket å dra.

Merket endel feil ved serveringen i bryllupet. Nok en yrkesskade.

Savnet:
- Taler! Som feks; brudens-, brudgommens- og forlovernestale.
- Finere kjoler.
- Brudevals?
- Ordentlig musikk
- Mer godt å drikke etter maten
- Fancy bryllupskake og kanskje flere kaker (?)

bryllupskaken

...og litt kyssing