STREIK

I går fikk vi beskjed av læreren at vi ikke skulle starte før kl. 09 og at vi var ferdig kl 15! Dette fordi noen av de streiker!

Det var godt å sove lenge i dag og jeg kan faktisk si jeg var uthvilt. Våknet kl. 05.00 av meg selv, og enda kunne jeg sove 2 og en halv time. Herlig!
Kom på skolen litt før 09, hadde geografi, fransk og matte før lunsj. Etter lunsj gikk jeg til gymmen, men neida (!) der var det ingen lærer.. Så vi var ferdige kl 13.00 i dag. Godt! Jeg ble derfor med noen gutter, for en gangsskyld, og vi gikk til parken like ved jernbane- og busstasjonen. Satt der, snakket og slappet av..


Starter ikke før kl. 09 i morgen heller, og det er deilig å tenke på. Tenkte jeg skulle bestille noen norskematvarer hit til Frankrike fra norskmat.com, men jeg vet ikke helt om jeg kan stole på denne "bedriften". Har nemlig gått på en smell før hvor de stakk av med pengene og jeg ikke fikk klærne jeg hadde bestilt. Får se hva jeg gjør..


Samtidig må jeg begynne å tenke litt på gaver! Bursdagsgave til vertsfar, bursdagsgave til Per Olav og farsdagsgaver. Hm.. Vanskelig.


Dagens français:
Etter at klærne er vasket og tørket, så blir de strøket med strykejern. Hender seg derfor jeg må kjappe meg å hente inn klærne før vertsmor kjører strykejernet over klær som absolutt ikke bør strykes.

un mois en France

I natt er det en måned siden jeg forlot Gardermoen flyplass, Oslo, Norge. En måned siden jeg dro fra mamma og pappa på flyplassen, og alle andre kjære og nære.


Denne måneden har gått veldig fort, men samtidig sakte. Den første uken var veldig fin med flotte folk fra hele verden, og jeg savner virkelig endel av disse menneskene. Men vi treffes igjen, det vet jeg.


Ukene hos vertsfamilien har også vært topp, og jeg trives veldig, veldig, veldig bra i denne familien! Jeg tror jeg har fått den beste vertsfamilien noen kan få. De dagene skolen ikke går så fint, så gleder jeg meg hele tiden til å komme tilbake til vertsfamilien. Til det trygge og kjente. Der jeg vet hvor jeg har personene og hvordan jeg skal forholde meg til dem.


Det er veldig rart å tenke på at det allerede har gått en måned. Som skrevet over; så har det gått overraskende fort, men samtidig sakte. Og den følelsen er veldig vanskelig å beskrive. Jeg savner mange hjemme, og noen utmerker seg selvfølgelig. Men jeg savner dem ikke slik at jeg gråter meg i søvn, eller går rundt og er lei meg.


Som områderepresentanten min sa i dag;
Dette året forsterker alle følelser. Da du er glad - er du virkelig glad, og da du er lei deg - er du virkelig lei deg. Og det merkes. Da jeg blir glad over ting, blir jeg så glad som aldri før. Merker veldig hvor mye folk der hjemme egentlig betyr for meg.

Oppsumering fra denne måneden:
Startet fantastisk. Deretter opp og ned på skolen og ift. venner der. Slik det er nå er alt mye mer stabilt og jeg trives på skolen og med de "nye" jentene. Jeg liker virkelig vertsfamilien min. 

Velkomstmøte

I går ble jeg fortalt at det skulle lande deler av en satelitt over Frankrike, England, Belga og Italia. Og at vi måtte se om vi så noen. Virket som om noen trodde vi skulle dø og. Jeg trodde egentlig aldri helt på at det ville skje og at vi ville oppleve det. Men man vet jo aldri. Det skjer jo ting nesten hver dag som overrasker. Og det skjedde altså ingenting.


Senere i går kveld så jeg først på nyheter, også på den franskeversjonen av "Robinson ekspedisjonen", men jeg tror det var blanding med "Fear factor" fordi de hadde konkurranse om å spise et fiskeøye på kortest mulig tid. Tror det er bra for meg å se på franske tv-programmer, selvom det er litt vanskelig å forstå alt pga. de snakker såå fort.

namnam..

På kvelden prøvde jeg og mamma Skype. Det gikk greit, men ikke supert. Det var litt vanskelig å høre hva hun sa. Halvparten av ordene ble borte samt at bildet "lagga". Men gøy alikevel. De hadde besøke av mormor og bestefar, så før vi logget av sang de nattasang til meg. Søtt og koselig :)


I dag dro jeg og Laurence til Libourne. Vi skulle på "Reunion" og snakke med områderepresentanten + de andre utvekslingsstudentene hun har. Vi startet med å hilse på hverandre før studentene satt oss i en pulje og de voksene i en annen. Så kom datteren til områderepresentanten og satt seg ved oss. Hun snakket om sine erfaringen da hun var utvekslingsstudent i Australia for 16år siden. Deretter gikk hun igjennom regler og andre viktige ting med oss. Hun snakket bare engelsk til oss. Vi fikk et skjema hvor vi skulle skrive navnet vårt, hvor vi kom fra og hvordan starten på dette året i Frankrike har vært. Så fikk vi cider og kake, før områderepresentanten kom for å snakke med oss. Hun sa ikke så mye, men det var greit at hun snakket litt til oss også. Så sa vi hade og dro hjem.


Da satt jeg og Cyril og så på et program om slanger. Han spurte om det fantes slanger i Norge, og jeg spurte om det gjorde det her. Da sa han at det fantes to forskjellige; at den ene ga deg infeksjon og du kunne bli veldig syk, og ble du bitt av den andre kunne du dø iløpet av 24timer hvis du ikke kom deg til sykehus. Ekkelt å tenke på. Samtidig sa han at det ikke var lenge siden han drepte to slanger rett utenfor huset. Jada, enda mer ekkelt! Men jeg tror (og håper) jeg ikke møter på noen slanger mens jeg er her.


Deretter hjalp vi til på rommet til Aurélien. Han var i ferd med å rive tapenen, for senere å male det blått. Greit å gjøre noe "håndverkerarbeid" og. Liker det. 


Ellers har det ikke skjedd så mye spennende denne uken. Jeg har funnet andre jenter i klassen å være med, og jeg trives virkelig med disse. De har også presentert meg for andre (noe de andre også gjorde) - og jeg liker de også veldig godt. De første jentene jeg var med snakker jeg ikke med. Bare så vidt et hei. Hvis det i hele tatt er det. Men jeg begynner mer og mer å finne min plass i klassen, og håper det vil fortsette å være sånn som det her.


Dagens français:
De klipper faktisk gresset her også. Men det blir veldig langt før det blir klippet. Jeg tror det går ca. 1 måned mellom hver klipp. Litt mye spør du meg. Hm.. Sa noen "yrkesskade"?

hjertetmitt..

A hundred days had made me older
since the last time that I saw your pretty face
A thousand lights had made me colder and I don’t think I can look at this the same

But all the miles had separate
They disappear now when I’m dreaming of your face

The miles just keep rollin’
as the people either way to say hello
I've heard this life is overrated
but I hope that it gets better as we go



I’m here without you baby
but your still on my lonely mind
I think about you baby
and I dream about you all the time
I’m here without you baby
but your still with me in my dreams
And tonight boy it’s only you and me 

Everything I know,
and anywhere I go
it gets hard but it won’t take away my love

And when the last one falls,
when it’s all said and done
it get hard but it won’t take away my love.. 

fra sangen: Here Without You av 3 Doors Down

Rugby

I går skjedde det endringer i timeplanen på skolen. Heldigvis

ikke så mye, men det resulterer i at vi nesten ikke får noe
friminutt på onsdager etter lunsj! Mens vi satt i historie/geografi timen i går ble det derfor sendt et ark rundt, uten at læreren skjønte noe. Det var en slags underskriftskampanje hvor alle (tror jeg) skrev under på at vi ville ha en pause inni mellom de timene! Går ikke an å ha time fra 13-17 uten noen pauser! Så håper det blir gjort noe med.

Videre er forresten en del folk i klassen litt ustabile. Noe jeg er fryktelig lei av ettersom det var en del av det Vg2 i Norge òg. Noen av de jentene jeg er mest med er verst. En dag kan de nesten kaste seg rundt halsen på meg og si hei, og en annen dag sier de ikke noe på hele dagen. Slitsomt med slike man ikke helt vet hvor man har. Derfor var jeg en del med noen andre jenter i går. Føltes litt bedre. De prøvde å inkludere meg i flest mulige samtaler and so on. Fremover nå kommer jeg nok derfor til å variere hvem jeg er med i lunsjen, fritimene og de korte friminuttene. Av og til kan jeg føle meg veldig alene her, samtidig som jeg ikke er det. Veldig vanskelig å forklare den følelsen. Jeg har alltid noen å være med og sitte ved siden av i timen, men likevel..

Også.. Jeg merker veldig godt at guttene i klassen er 2 år yngre enn meg. Selv de på samme alder kan være barnslige, men slik noen av disse guttene oppfører seg (!)…. Det er så irriterende. I samtlige timer (fransk og historie/geografi) sitter de og hoster og lager brekningslyder hele tiden. Spesielt da læreren snur seg bort for å skrive på tavla, for da kan han/hun ikke se hvem det er som lager lydene. Så ler de som noen 8åringer etterpå. Vær så snill. Voks opp! Mulig de gjør dette enten for oppmerksomhet eller fordi de ikke liker læreren. Men likevel, det forstyrrer..

På grunn av så mye folk, på skolen er det også vanskelig å komme seg fram. Det er da viktig å trenge seg frem og ”gå på”! Ikke stoppe opp og vente på at det skal bli mindre folk. For det blir det ikke. Skal du frem noe sted – så gå med engang. Tok litt tid for jeg lærte det selv.



I går, etter skolen, dro Pierre, Aurélien, Adrien og jeg på rugbymatch! Det var Bordeaux mot Toulon. Jeg og Pierre tok ene bilen, ettersom Aurélien skulle hente Adrien på toget (tror jeg). Pierre og jeg dro til Bordeaux, parkerte bilen og tok métroen og gikk for å hilse på broren 

hans. Da vi hadde vært der i ca. 15min gikk vi til ”Stade Chaban-Delmas”. En ganske fin 

stadion. Slik jeg skjønte det, så tror den blir brukt til både rugby og fotball. Inne på stadion prøvde vi å finne de andre guttene samt hvor vi skulle sitte. Vi fant ingen av delene, så vi satte oss og fulgte kampen i mens. Etter en omgang (40min) dukket guttene opp og satte seg ved oss. Da var det en omgang igjen. Kampen endte 16-27. Altså ble det tap. Men det var gøy, selv om jeg ikke helt skjønner alle reglene. Men jeg håper de vil ta meg med dit senere likevel.

Etter det dro vi på vår berømte McDon og spiste, før vi dro hjem og la oss. Kjente jeg var veldig, veldig sliten da jeg la meg!

I dag sov jeg en stund, og det var godt å slippe skole i dag. Jeg ble med Aurélien for å vaske bilen før vi dro på butikken. Deretter dro vi for å se Antoine spille tennis, og nå chiller jeg i senga på rommet mitt etter å ha spist pizza. Skal se på "Drag me to Hell", hvis jeg tør å se hele alene da. Haha.


Dessuten. Her om dagen kjøpte jeg et produkt til krøllene mine. Jeg kjøpte "Fresh Curls - Curl Refiner" fra Redken. Den funker supert for de med mye krøller og som har litt tørt hår. Håret blir mer glansfult, mykere og samles bedre og får frem de "korketrekkerne" jeg vil ha. Kan brukes i både vått og tørt hår. Jeg foretrekker å bruke den i vått hår.
Pris: 28 € (tror prisen på en sånn her vil bli høyere i Norge)

Dagens français:
Ingen i klassen min dusjer etter gymmen - så jeg dusjet helt alene. Ikke rart det stinker svette av 80% av elevene på skolen..

Uinformert

I går snakket vi endel om fotball (!!) ved middagsbordet, og Aurélien viste stolt frem Bordeaux Gironds-draktene sine til meg samt et blad. Da viste jeg frem United-drakta mi og United var absolutt godkjent fra hans side!  Deretter satt jeg på TV2 Sumo, for å se mitt kjære Storhamar spille hockey mot Lørenskog og (K.H.) Spets. Heldigvis vant Storhamar, og jeg er såå stolt! Evig gul og blåå! ♥ virkelig synd jeg ikke får vært i Norge og støttet gutta!

hentet fra: http://www.dragons.no/a_laget/

Skoledagen i går var helt grei. Akkurat som i dag. Jeg kan føle meg litt dum av og til hvis jeg spør om læreren kan forklare noe på engelsk. Men jeg synes det er greit å ikke gå glipp av noe viktig! Hvis tilfellet da er, at de synes jeg er dum, så får så være.

Vi hadde gym i går, og det var gøy! Liker hvordan lærerne her virker mer faglærte enn gymlærere i Norge. Han visste absolutt hva han snakket om og jeg synes det var interessant og gøy. Men det starta ikke så bra, noe som var et resultat på at jeg ikke spurte læreren hva han mente. Etter lunsj, kl. 13 skulle vi ha gym. Jeg var med de andre jentene i matfri og da gymtimen nærmet seg gikk jeg med de og ventet utenfor gymsalen. Da spurte hun ene hvilken av gruppene jeg var på. Jeg sa jeg var på styrketrening, volleyball og badminton. Da frika hun helt ut, og huket tak i en lærer. Det viste seg at vi skulle til et helt annet bygg og læreren ville ikke la meg gå dit alene fordi jeg kunne rote meg bort. De andre hadde allerede dratt, så jeg måtte være med håndball-gruppen denne dagen. Men neida, da hadde visst ikke læreren dratt enda! Heldigvis for meg. Så jeg satt på med han i bilen til gymsalen. Kleint. Utenfor satt de andre elevene og ventet. Jeg vet ikke hvem halvparten er, og de jeg vet hvem er går i klassen min og er ikke de jeg snakker mest med. Så jeg var alene igjen. Men det gikk fint! Litt ute i timen delte vi oss inn i grupper og skulle lage et slags innslag med pyramide. Det var gøy, og jeg ble litt bedre kjent med disse guttene :)
Klarte forresten å knuse deodoranten min i gulvet for gymmen! Heh. Andre tingen på under en uke.


Så i dag. Jeg skulle starte på skolen kl. 09 og ankom kl. 08.30. Da klokken nærmet seg 09 gikk jeg for å finne riktig klasserom. Da jeg omsider fant det rette spurte læreren meg om jeg hadde matte på mandag, og det hadde jeg jo. "Åja, men da trenger du ikke å være her. Du skjønner, du har matte mandag men ikke onsdag også bytter vi neste uke. Og sånn går hele skole året!" Jiippii, enda mer uvitenhet fra meg og enda mer informasjon jeg hadde gått glipp av! Kult å være på skolen 1 1/2 time før jeg skal ha fag. Åh, irriterendes. Kunne sovet til kl. 08 i dag da faktisk!




Senere i dag hadde vi fysikk/kjemi og biologi. Det hele minner meg litt om naturfag. Med endel forsøk og skriving, samt oppgaver om økosystemet osv. Men igjen. Jeg skjønte nesten ingenting! Ukult og da sitte ved ei som ikke klarer å uttrykke seg på engelsk slik at jeg forstår..

Forresten, jeg har faktisk ikke fått noen "ordentlig" guttevenner her. Såklart, jeg har jo vertsbrødrene mine. Men sånn som de i klassen, de sier jeg nesten bare hei til. Jeg bestemte meg egentlig for det før jeg dro. Tenkte det ville være bedre å få jentevenner (hvertfall først). Hadde jeg blitt god venn med guttene først så ville jo jentene vært bitchy og trodd jeg skulle "ta fra" dem guttene, og jeg orker ikke å bruke det året her på kranglig og bitching. Spesielt ettersom jeg er helt ny òg.


Fikk også et koselig og søtt brev av Kristine i dag! Tusen takk ♥
Nå skal jeg se litt på hotel cæsar før jeg skal sove.


Dagens français:
Plastflaskene (brusflasker) er laget av veldig myk plast. Er derfor vanskelig å helle fra flasken og opp i gladdet uten å søle.

Post og bortkastet tid (!)

Da jeg kom hjem idag var det pakke på pulten min, og nok engang ble jeg kjempe glad! Det varmer virkelig hjertet mitt hver gang jeg får post :) Det var bursdagsgave fra tante Kristin m/familie. Fikk et armbånd fra serien Hjerter og ostepop! Jiippii..! "Ordnetlig" vann, frisk luft, norsk mat, venner og familie, norsk melkesjokolade og ostepop er noe av det jeg savner mest med Norge. Selvom jeg ikke savner det slik at jeg griner meg i søvn hver natt. Ha,ha.


I dag stod jeg opp kl. 06.00 for å rekke og gå til bussen til kl. 07.11. Etter å ha spist, sminket meg og ordnet meg helt ferdig (kl.06.45) tenkte jeg å gå til bussen. Skulle akkurat til å si hade til Laurence da hun sa hun kunne kjøre meg ned. Mest på grunn av at det fremdeles var mørkt og at bilene kjører ganske fort. Så da måtte jeg finne på noe i 15min da! (Hvor jeg egentlig kunne sovet 15min lenger!!) Jeg ryddet litt på rommet, selvom det ikke var så mye å rydde, også satte jeg med ned for å lese litt. Bortkastet tid. (Da jeg kom hjem i dag, sa hun at i morgen kunne jeg sove 15min lenger og gjett om jeg skal!)

Ankom skolen litt før kl. 08 og surret rundt for å finne riktig bygning og klasserom. Skolen er delt inn i A-, B-, C-, D- og E-bygninger samtidig som det er 5 etasjer per bygg hvis man teller "bakkeplanetasjen" som 1. Dette er utenom gymsalen! Så skolen er ganske stor med ca. 2500 elever, og det er ganske så lett å gå seg vill blant alt og alle! De første timene med engelsk og matte gikk fint, og jeg må si disse timene er de jeg virkelig gleder meg til. Deretter var det fransk. Å herregud! Kan ikke den læreren klare å skrive litt på tavla? Istedenfor å sitte med hodet i boka og lese/snakke FORT. Får jo ikke med meg noe. Og jeg sitter der igjen som et spørsmålstegn! Det verste er jo at hun av og til ser opp fra boka og ser på meg og smiler. Hun ser at jeg ikke skriver! Men neida, hun sier ingenting til meg...? Ehm..


Helt på sluttet av dagen i dag hadde vi SES (sciences économique et sociales). Jeg ble overrasket over at timen gikk så fort! Var vel mye på grunn av vi hadde omtrent samme matte som tidligere, og læreren skrev på tavla! Jippii. Har aldri blitt så glad for å skrive av noe fra tavla noen gang.


Mellom fransktimen og SES skulle vi egentlig ha et fag, men noen elever hadde snakket med læreren og han hadde sagt at vi ikke skulle ha time. Derfor; fri fra kl. 11-16! Jepp, høres vel morsomt ut det? Jeg vil heller beskrive det med to ord: BORTKASTET TID! Hvorfor kan vi ikke heller ha timene mer samlet, slik at vi heller kan dra hjem før eller starte senere? Greit nok, 2 av disse timene var matpause. (Trenger ikke to timer på å spise?) Men de 2 andre kommer jeg også til å ha fri hver mandag.
ALTSÅ; hver mandag vil jeg ha fri fra kl 11-13 og 14-16! Sa jeg bortkastet tid?!? Så irriterendes! Det er jo greit nok å være med venner. Sitte på kafé, slappe av og bare snakke. Eller gå i butikker. Se litt og bruke penger. Eller gjøre lekser. Men jeg må virkelig innrømme at 4timer - 4 klokketimer - med fri.. Ehm.. Da ville jeg heller ha sovet en time eller to ekstra om morgenen, eller dratt hjem før. Vi har nok av disse doble matpausene/fritimer ellers i uken.


NB! Annen hver mandag vil jeg i tillegg ha fri fra kl 09-10. SÅ...5 timer?! Jeg blir frustrert!

Og nå har jeg gjort matte- og geografileksene til i morgen. Matteleksene gikk problemfritt og jeg brukte ikke ordbok/google translate for å forstå oppgaven! Geografileksene gikk også greit men fikk ikke fullført ettersom jeg fortsatt mangler boken.

Skal sitte og kikke litt mer på nettet før det er senga. Opp tidlig i morgen også så.

Le week-end!

Endelig er det helg! Det blir godt å kunne sove litt lenger enn vanlig i morgen. Denne uken har det gått fint å stå opp tidlig, men da de siste skoletimene nærmer seg (rundt kl 15.30) kjenner jeg at jeg er sliten. Jeg har faktisk ikke lagt meg så sent denne uken heller. Men det blir godt med helg. Litt lekser blir det nok på søndag, men c’est la vie!


Den første uken i det franskeskolesystemet og den franske videregående skolen har utviklet seg til å bli bedre og bedre. Startet mindre bra første halvdel på tirsdag og nå, på fredag, er alt helt greit. De andre i klassen (nesten alle) er kjempe snille og hyggelige, og alle prøver å hjelpe meg så godt de kan men å forklare og av og til oversette slik at jeg forstår.


Noen spør faktisk hva forskjellige ting betyr på norsk og jeg synes det er gøy å lære bort. Merker da at det norske språket er vanskelig å lære. Og jeg tror ikke andre enn de som er født i Norge (bodd her siden de var under 10år) klarer å uttale norsk helt riktig! Komplisert med stumme d-er og g-er i slutten av ord/eller at de uttales på annen måte, skj- og kj-lyder er og vanskelig, samt den rullende r-en.


I dag tidlig klarte jeg å knuse foundationen min. Den er helt ny og jeg kjøpte den på Gardermoen rett før vi dro til Paris. Det ble et klin uten like utover HELE baderomsgulvet, og jeg fikk litt panikk ettersom Laurence straks skulle kjøre meg på skolen. Hun tørket da opp det verste, skrev lapp til guttene om hva som hadde skjedd og kjørte meg til skolen.


Jeg vet ikke helt om jeg liker engelsktimene eller ikke. Læreren snakker 10x mer fransk enn engelsk, ettersom den nesten bare er jeg som skjønner hva han sier da han snakker engelsk. Samtidig er engelsken altfor lett. Tror jeg lærte, det samme som vi går gjennom nå da jeg gikk i 7. klasse. Kanskje tidligere også. Men historien i dag var interessant, og jeg merker jeg skjønner mer da læreren samtidig skriver stikkord på tavla som vi kan skrive av på ark. Mye bedre, lettere og morsommere enn da vi har fransk eller sciences économiques et sociales. De elevene som går den linjen jeg går, er jo her for å studere hovedsakelig (tror jeg) det siste faget jeg nevnte. Men da læreren sitter med hodet i en bok eller et ark og snakker fort mens elevene skriver, sitter jeg der som et spørsmålstegn.

jepp, der har dere meg

I dag spiste vi mat fra McDonalds igjen. Sunn livsstil ja? Jeg har faktisk ikke gått opp i vekt mens jeg har vært her, men ned! Jepp. Faktisk helt sant.


Dagens français:
På skolen er det ikke lov med mobil, kamera eller PC. Derfor må alt skrives for hånd noe som er uvant. Dessuten har jeg ingen klokke (med meg) så jeg tror jeg må kjøpe meg en ny. Er jo greit å vite hvor mye klokken er da man ikke får lov til å se på telefonen.

18 ÅR!

Jepp, jeg er 18 år i dag. Og jeg må få meddele at det ikke føles sånn i det hele tatt. Bursdagsfølelse? Nope! Tross mange hilsner på telefon, facebook og via brev/gaver i posten. Nope, ingen bursdagsfølelse. Til og med de endel av de i klassen gratulerte meg med dagen i dag.


Nå sitter jeg på rommet mitt og prøver å svare på alle gratulasjonene på facebook. I sidesynet ser jeg gavene som ligger på gulvet og skriker etter å bli pakket opp! Snart er det mat, lasagne, og det gleder jeg meg til. Je faim! (Jeg er sulten!) Og så blir det pakker. Helt tilslutt blir det ostepop, som mamma sendte i posten med gave (har fått en til og + hadde med meg en da jeg dro) og chill med film på rommet. Alene. Always alone! Hah, neida :)


Da jeg ventet utenfor klasserommet på at læreren skulle komme i dag, skjønte jeg ingenting da seks gutter kom bort til meg og sa bonjour og kysset meg på kinnene. Haha. Jeg snakket ikke med de i går engang. Menmen, søtt. Er jo sånn skikken er her, men klarer ikke helt å venne meg til det. Uvant å gjøre sånn på fremmede. Man kysser jo ikke "hvem-som-helst" på kinnet!


Skolen var ferdig kl 14 i dag. Egentlig kl. 17. Og ettersom at Laurence skulle plukke meg opp kl 17.20 på stasjonen måtte jeg bruke tiden min på noe. For jepp, jeg var alene igjen! Jeg gikk å tittet i noen butikker og prøvde litt klær for å få tiden til å gå. Jeg endte opp med å kjøpe en stor veske til å ha bøker i, noen skolesaker, konvolutter and so on.. Ikke veldig kjent i Libourne enda, så vet ikke om de beste butikkene. Menmen..


Vi har engelsk i morgen, og jeg gleder meg som en liten unge! :D


UPDATE KL. 20.42:
Da det var mat gikk jeg på kjøkkenet for å sette meg ned å spise. Så kom Laurence og Antoine inn med kake med lys på og gaver! Åååh :-) okei, så ble det litt bursdagsstemning alikevel! Jeg åpnet opp pakkene og fikk en boks sjokolde, et kjede og en bok om franske filosofer! Søtt. Nå skal jeg snart åpne opp gavene fra Norge! Gleder meg :)

UPDATE 21.08:

Da har jeg åpnet gavene fra Norge. Så utrolig koselig! Måtte gråte en skvett nå ja...

Tusen takk alle sammen! Både for gaver jeg har fått i dag og gaver jeg fikk før jeg dro!

Dagens français:

Å være høflig er en selvfølge. Spesielt ovenfor lærere, foreldre og "andre"/fremmede. Blandt venner har man en annen tone, men man er fremdeles høflig. "Merci" (takk!) og "s’il vous plaît" (vær så snill!) er de mye flinkere til å bruke her enn i Norge.

1. skoledag (!), venner, tårer og post!

Da Laurence og jeg kjørte til Libourne i dag for min første skoledag i Frankrike, var jeg super nervøs. Man kunne ikke se det på meg (tror jeg), jeg var heller ikke sjelven og gikk ikke med en "klump i magen" - men ja, NERVØS.


Heldigvis ble hun med meg inn så vi kunne finne navnet mitt på listen. Nope, det var ikke på noen av listene under 1ère ES. Derfor gikk vi inn på kontoret og spurte, samme damen som hjalp til meg å skrive meg inn, hva jeg skulle gjøre. Hun sa hun skulle gå å bytte ut listen med engang og i mens skulle jeg bare vente. Laurence måtte da dra på jobb - og jeg var helt alene. Jepp, jeg stod der helt alene (!!!) mens jeg prøvde å følge med på hvem som så på samme liste som jeg var skrevet på. Så bare stod jeg der da - i en times tid. Også begynte folk å gå. Hah, hvor skulle de? Skulle jeg følge etter? Hm.. Ettersom menneskemengden rundt meg minket - og jeg bare stod der - så valgte jeg å gå inn til rådgiveren igjen og spørre hvor jeg skulle. Hun skjønte ikke helt hva jeg mente men fulgte meg ut. Der fant hun en annen dame (lærer), som viste meg hvor jeg skulle gå. Så jeg satte meg på en benk ved "skiltet" hvor det stor 1èreES3. Alene. Nopes, det var ingen flere der. Eller.. de kom etterhvert men stod 10m unna meg. Ingen kom bort og ingen sa noe til meg. Ikke "bonjour" engang. Hadde mest lyst til å løpe ut av skoleporten og dra til Laurence sin jobb så hun kunne kjøre meg hjem. Men jeg tenkte jo som så "Hallo?! Du kan ikke gjøre det! Da får du deg hvertfall ingen venner her. Og det er jo derfor du er her, for å gå på skolen og stifte nye bekjentskap!" Så jeg satt der - alene.


Så skjønte jeg at læreren kom da de andre elevene flokket seg rundt han. Han spurte meg om jeg skulle gå i 1ère ES3 og jeg sa ja. Så gikk vi alle inn til et klasserom. Jeg satte meg ned ved siden av ei jente. Føltes som om alle stirret på meg og sa "haha, hvem er det der?". Tror ikke de gjorde det, men jeg var ikke veldig komfortabel der jeg satt og ikke skjønte halvparten av hva læreren sa. Ved navneoppropet, ropte han ikke opp navnet mitt engang! Ehh.. Jepp, alene sa du? Senere da læreren skulle dele ut noe sa jeg til han at jeg var utvekslingsstudet og at han ikke ropte opp navnet mitt. Da sa han "åja" og forklarte meg hva vi skulle gjøre med 
arket (selvom jeg faktisk skjønte det). Så skulle vi skrive timeplan. Læreren skrev navnet på alle lærerene vi skulle ha i de forskjellige fagene på tavla og forklarte hvilket rom, hvilken dag og klokkeslett og hviket rom. Jeg skjønte, igjen, ikke halvparten av hva han sa, men da fikk jeg "skrive av" jenta som satt ved siden av meg. Tilslutt spurte jeg læreren om jeg kunne få en kopi av hans istedenfor, ettersom den jenta skrev bare ble tull for meg.

timeplanen og en annen "bok" om regler osv

timeplanen.

var ikke planlagt at den skulle bli så utydelig

Så hadde det gått 2 timer (allerede!), og det var tid for lunsj. Friminuttet varte i 2 timer! Noen jenter i klassen huket tak i meg da jeg var i ferd med å gå ut, og spurte hva jeg het og hvor jeg kom fra. Deretter sa de at jeg kunne være med de å spise. Men ettersom jeg måtte på do så gikk de bare til kantina og sa de ville møte meg der.


Da jeg gikk inn i kantina (uten mat) fant jeg ingen av jentene. Jeg gikk rundt og lette, og følte meg som en komplett idiot. "Herregud, hvem er hun der a?", følte jeg igjen at alle sa selvom de - igjen - sikkert ikke gjorde det. Derfor gikk jeg ut av skoleområdet, kjøpte meg en flaske vann i koisken ved skolen og gikk meg en tur og så litt rundt. Alene. Etter å ha gått i en times tid begynte jeg å bli litt lei. Gikk derfor inn på skoleområdet igjen, som egentlig er utrolig stort, og så om jeg fant jentene. Nopes! Så jeg satte meg på en benk i skyggen (det var 29grader i sola) og så på alle folkene. Så kom det tre jenter bort til meg, som jeg aldri hadde sett før, og spurte om jeg var ny. Åh, endelig! Noen la merke til meg! De spurte om mye forskjellig før de stakk. Så kom to andre jenter. Jesss, jeg ble så glad! Hun ene stakket engelsk med engang hun så meg og lurte på om jeg var utvekslingsstudent. Hun hadde vært det i USA forrige året og hun visste hvordan jeg hadde det. Deretter lurte de på om jeg hadde spist. Nei, det hadde jeg ikke. Ville jo ikke sitte i kantina og spise alene. Da brøt hun ene ut; "Men du må jo spise! Er du ikke sulten? Vi kan bli med deg inn og sitte med deg mens du spiser?". Da ble jeg enda mer glad! Jentene fortalte kantinepersonalet, som hadde ryddet vekk maten, hvordan situasjonen var. De fikset mat til meg og jentene satt med meg hele tiden. Da jeg var ferdig og gikk ut igjen måtte de stikke. Jeg var igjen - ALENE (!).


Etter hvert fant jeg igjen jentene i klassen og vi stelte oss utenfor gymsalen. Så gikk vi inn, og straks ropte de opp navnene. Og gjett hva? Navnet mitt stod ikke på den listen heller!?! Men så fant de en annen liste og sa; "er det noen nye her? Ehh... S-M-EEE..." Japp, de klarte ikke å uttale etternavnet mitt og lagde grimase mens de sa det. Mange lo. Jeg rekte opp hånda og forklarte at jeg var utvekslingsstudent and so on... Videre hang de opp 3 lapper med 4 forskjellige aktiviteter på og vi skulle sette oss under de vi helst ville utføre dette året. Jeg visste ikke helt og ble med jentene jeg satt med. De satt seg under dans, bordtennis, basket og løping. Jeg fant ut straks at jeg heller ville være med på volleyball, badminton og styrketrening (+en til jeg ikke husker), så jeg byttet. Litt stolt over å ha byttet dit og da "ikke gjort som alle andre". Igjen var jeg alene. Da vi skulle skrive navnet vårt på listen gikk den bare rett forbi meg, som om jeg var usynlig. Hah. Følte meg bra da ja! Men alt ordnet seg.


Så gikk vi i en annen time. Da skulle vi ta enkelt bilde. Hah, pinlig - alle satt jo å glodde. Men det gikk okei. Ene gutten skulle rope opp navnene i alfabetiskrekkefølge og han så straks at navnet mitt ikke stod der. Jess, flere som hadde lagt merke til meg! Han spurte om jeg kunne skrive det ned og lurte på hvordan jeg uttalte det.


Da vi gikk til kantina for å få passord og registrere fingeravtrykkene (ift. henting av lunsj) beklaget han seg for at han ikke klarte å si det riktig. Men jeg sa det var okei og smilte. Han også spurte hvor jeg var fra, om jeg bodde på internatet and so on. Da registreringen var ferdig gikk vi ut igjen. Da sa noen av jentene (noen andre enn de første) at i morgen skulle jeg spise med dem! Godt å høre. Så var dagen ferdig, og det var enda over en time til jeg skulle bli henta og til bussen til disse fire jentene gikk. Derfor lurte de på om jeg ville være med på kafé, og selvfølgelig ville jeg det. Jeg var utrolig glad for at de spurte. Vi gikk på kaféen, som ligger 10m. unna skolen, og bestilte oss noe kaldt å drikke. Vi snakket litt før hun ene lurte på om vi skulle spille kort. Første runden valgte jeg å bare se og observere ettersom jeg ikke kunne det og aldri hadde hørt om det. Men så skulle de spille et annet spill. Da ble jeg med fra første runde. Så i dag har jeg lært å spille Président! Så nærmet klokken seg 17 og vi sa farvel, sees i morgen og kysset hverandre på kinnene. Kan ikke beskrive hvor godt det var å ikke ha noen som ditcha meg og om faktisk snakket til meg! : D


Jeg gikk til stasjonen og så plukket Laurence meg opp. Hun var spent og det første hun sa var "hvordan gikk det? Fortell meg alt!", og det gjorde jeg..




Så gikk jeg inn på rommet mitt da jeg kom hjem. OIII, der lå det to pakker på pulten min! Avsender: mamma og tante Sølvi! Ååååh, da ble jeg enda mer glad (og rørt) :) Gleder meg til å åpne pakkene i morgen på bursdagen min!

pakkene!

Etterpå skal vi på IKEA (tror jeg), og snart er det middag! Gleder meg :)


Forresten. Grunnen til "tårer" i overskriften:
Da vi kom hjem sa Cyril at den en kanin hadde dødd i dag. Ikke Viking, men den han kom inn på rommet mitt med en av de første dagene. Åhh.. Trist! Aurélien lurte på om jeg ville være med å begrave den. Hahaha. Nei ass.


Dagens français:
I Frankrike kan man få kjøpt vin i butikker og kiosker (!!). En flaske Gato Negro koster 4.48€! Billig, billig!

Brev fra Norge (!) og forberedelser

I dag har vi vært på supermarkedet igjen. Wow, stort. Da vi kom tilbake igjen fikk jeg et kart av Laurence. Hun forklarte når vi skulle dra her ifra, hvor jeg skulle skrive meg på en liste, hvor jeg skulle gå for å finne klassen mi, og når jeg skulle starte og slutte. Fra kl. 10 – kl. 17! Oi, lenge. Eneste jeg trenger er ark og pen, og bøker får jeg på kvelden på onsdag. PC får man ikke bruke på skolen. Det blir nok uvandt! Samtidig måtte jeg passe på å hele tiden følge med på sakene mine og se opp for ”lommetyver”, samt personer som selger cannabis. Er nok ikke de med cannabis jeg kommer til å oppsøke, for å si det sånn. Men, greit å vite hva som har skjedd og kan skje.

Jeg trives kjempe bra i familien, og alle er kjempe hyggelige! Tror ikke jeg kunne fått en bedre familie! Hvis de skjønner på meg at jeg ikke forstår hva de sier, så hjelper de hverandre med å oversette og forklare på best mulig måte på engelsk. Noen franske ord er ganske like de norske også, så selv om jeg kanskje ikke skjønner hele setningen så klarer jeg å koble i forhold til noen ord og hva ”temaet” er.

Nå har jeg nettopp prøvd å forberede meg til skolen i morgen. Gruer meg litt. Har jo aldri gått på en skole hvor jeg ikke kjenner noen fra før (utenom da jeg startet i 1.klasse), så det hele blir litt rart. Men jeg tror det ordner seg etter hvert. Det vanskeligste helt i starten blir vel å skrive meg opp på riktig liste, for så og finne igjen riktig klasse. Men jeg har en time på meg, så det ordner seg nok. Håper jeg.

I dag fikk jeg forresten et brev fra Norge! Jeg ble såå glad med engang jeg skjønte det var kommet post til meg. Jeg skjønte straks på skriften hvem det var fra, mormor og bestefar, og var utrolig spent. Inne i brevet var det to bilder. Et av meg som 8år (tror jeg) og et av meg, bestefar og Centa på Rensjøen (går jeg ut i fra). Bak var et hilsninger fra mormor og bestefar, hvor de skrev gratulerer med dagen og at de håpte jeg trivdes. Jeg ble kjempe glad, og viste stolt frem bildene til vertsfamilien min.

bildene fra mormor og bestefar (med tekst bak)

Dagens français:

Det er morsomt når franskmenn snakker engelsk. Ikke vondt ment! For det første så er de ikke så flinke, og for det andre så uttaler de ikke "h" når den er skrevet først i et ord (akkurat som på fransk). Det høres ganske rart ut og er litt vanskelig å skjønne. Bare tenk på "horse" og "hot", blir til "orse" og "ot".

Vins

4 september:

Søndag = alle hjemme. Laurence fortalte straks ved matbordet at hun aldri laget mat på søndager, men at hun alltid laget kake! Smake derfor på noe som kan minne om pannekake med eple. Deretter gikk jeg på rommet og ryddet og ordnet litt. Så la jeg meg i sengen og leste.

Senere kom Cyril inn og lurte på om jeg ville være med å gå tur med hunden. Så jeg tok fatt på veska mi med kameraet og ble med. Han fortalte og forklarte masse mens vi gikk ”runden” og så på vinstokkene.

vingården hvor vennene av familien bor

vinstokker

og enda mer vinstokker

skiltet til museet,

var umulig å ta bilde av selve museet

ettersom det var så mange busker og sånn rundt/foran

vinen de produserer

..og noen av vindruene

Dagens français:
Alle filmer og TVprogrammer er dubbet til fransk – uansett om de orginalt er amerikansk

Bordeaux

Dag 3:
(3.september)

Jeg sov til 11 i dag, ettersom Laurence sa jeg kunne sove til ”midi” (som betyr kl 12:00). Da jeg stod opp lurte hun på om jeg ville ha frokost nå eller om jeg ville vente til lunsjen kl 13. Jeg valgte å vente. Jeg lurte på hvordan det gikk med den syke kaninen og gikk derfor ut for å lete etter buret. Hm.. Nei, jeg fant den ikke.. Så jeg gikk til buret hvor de andre kaninene var og telte…hm, 8 stk. Enten var den syke kaninen død eller så var den et annet sted. Jeg trodde det første og ruslet inn i huset igjen. Etter lunsj smakte Laurence på den norske melkesjokoladen mens vi tok en kopp kaffe, og hun sa den smakte godt. Om hun egentlig synes den gjorde det vet jeg ikke. Men jeg synes det var godt med en smak fra Norge igjen.

I dag har det egentlig ikke vært så fint vær. Bare overskyet og regn. Egentlig hadde vi tenkt oss til stranda, men istedenfor kjørte Laurence, Cyril og jeg til Bordeaux. Der viste de meg litt rundt, og Laurence fortalte at vi kunne gå der til fots senere da det var litt finere vær. Vi så Mairie de Bordeaux, hvor jeg faktisk skal i bryllup den 1.oktober. Vi så også teateret og katedralen i Bordeaux, samt et stort tivoli/sirkus som er det største i hele Europa!

Bordeaux

Bordeaux

katedralen

skulpturen øverst er laget av gull

enda en skulptur..?

galleri/museum?

NB!! Det vil komme flere og bedre bilder da vi drar til Bordeaux til fots!


Så dro vi til et stort kjøpesenter (Grand Tour) hvor Cyril skulle ordne på klokken han fikk i bursdag, slik at den passet perfekt. Jeg så også på noen klokker og fikk veldig lyst til å kjøpe meg en selv. Tror jeg vil gjøre det senere. Jeg føler at prisene her i Frankrike er mye lavere enn i Norge - når det gjelder alt! Trodde det skulle være omvendt

Så dro vi hjem igjen, og jeg satte meg ved PCen for å skrive blogginnlegg. Rundt kl. 19 kom Laurence og Pierre i døråpningen min og lurte på om jeg ville være med til ”McDon” (McDonalds) for å kjøpe mat. Hm.. McDonalds på en lørdag ja. Haha, men jeg ble med jeg! Og rett etter de hadde sagt dette, spurte William meg (for pappa) på facebook hva de spiste i Frankrike på lørdager. "Frosker eller snegler?" Haha!

Etter det dro vi innom noen venner av familien – og igjen var det ”bonjour” og kyssing på begge kinn. Det viste seg at det var disse som eide all vinstokkene rundt huset dems. Og det var virkelig mange! I morgen skal jeg gå tur med Cyril og den 4 måneder hunden dems, slik at jeg kan få tatt et bilde av det svære området med vinstokker!

Etter mat satt jeg meg på rommet igjen for skrive blogginnlegg, og legge inn bilder på PCen, på bloggen og på facebook. Huff, tar tid det her!
Så nå er jeg vel snart ferdig med blogginnleggene for den siste uken. Håper jeg har fått med alt. Går jo an å redigere senere, men hvis folk har lest et innlegg engang så ”gidder” de jo ikke å lese det engang til.

Dagens français:
Tilbehøret til kjøttretter spises ikke sammen med kjøttet – men (oftest) etter.

L’École, la supermarché et des amis

Dag 2 (2. september):

Jeg stod opp kl. 10 og ordnet meg. Så var det frokost. Uvant frokost, så jeg spiste en bolle med cornflakes, drakk et glass juice og en kopp kaffe. ENDELIG kald melk og juice! Så dro jeg, Laurence og Antoine til Libourne for å skrive meg inn på skolen. Vi fikk noen papirer og satt oss ned for å fylle de ut. Etter det snakket vi litt med en rådgiver som var sykt dårlig i engelsk. Men hun sa at hvis jeg lurte på noe/trengte hjelp måtte jeg bare komme inn på kontoret og spørre.

Jeg skal starte på skolen på tirsdag kl. 10. I klassen går det 34 andre, og jeg skal gå 1ère ES; på norsk vil de si 2. året på videregående med økonomi! Jeg er glad jeg fikk økonomi istedenfor litteratur. PUH!

èn del av skolen

Deretter tok Laurence med meg til busstasjonen og viste hvor jeg skulle gå til skolen. Heldigvis går jeg på samme skole som Antoine, så jeg helt sikkert finner fram. Så dro vi hjem for å spise lunsj! Da laget hun (nesten) hamburger med potetpurre. Hun spurte om jeg ville ha den godt stekt, og JA, det ville jeg! (De er kjent for å spise kjøtt som ikke er gjennomstekt)

Så gikk jeg inn på rommet mitt. Satt meg ved pcen for å starte formuleringen av blogginnlegget fra forberedelseskurset i Paris/Normandie. Brukte en del timer på det, også kom Cyril inn og lurte på om jeg ville være med på supermarkedet – og selvfølgelig ville jeg det. I bilen sa de det var et lite kjøpesenter, men da vi ankom var det stort (!) og kan minne om Coop OBS. Kanskje større også. Vi kjøpte litt forskjellig, og jeg fant meg dag- og nattkrem. Laurence sa jeg kunne ta det jeg ville ha og at hun kunne betale ettersom det var min første dag. Jeg nektet, men hun insisterte. Derfor tok jeg bare disse hudkremene.

Deretter dro vi på besøk til de vi hadde besøk av i går. Igjen var det ”Bonjour” og kyssing på kinnene. De hadde besøk av flere så da ble det enda mer. Det var til og med en liten jente der, som stod med ansiktet og haka i sky og ventet på at jeg skulle bøye meg ned og kysse henne på begge kinnene. Hahah. Søtt! Vi satt der en liten stund, men så måtte vi dra hjem igjen for å spise.

Da vi kom hjem igjen sa Cyril at ene kaninen var syk og at den ikke spiste noe. Det var faktisk en som hadde dødd forrige natt. Derfor var denne kaninen i et bur alene med mat og drikke. Da vi prøvde å fôre den bare ”bikket” hele kroppen og den var sykt slapp. Cyril sa at hvis han overlevde skulle han bli kalt ”Viking”. Haha.

Under måltidet fortalte Pierre at de hadde vært gift i 22år akkurat på denne dagen. Jeg følte jeg så dum. Jeg burde liksom visst om det, men selvfølgelig kunne jeg ikke vite det. Jeg hadde jo bare vært her en natt. Men da fikk de gavene av meg fra Norge; en osthøvel, en bok om Norge, multesyltetøy, norsk melkesjokolade og blåbærsukkertøy. De var skikkelig fasinert av boken og bildene inni, og Pierre sa han hadde veldig lyst til å besøke Norge en gang. Deretter rakk jeg meg tilbake til rommet for å fortsette bloggingen.

Dagens français:
Vi bruker sko innendørs