Sko

Jeepp, da har jeg fått nye sko av mamma i dag, og det var vel egentlig på tide. Etter å ha bruk de i et halvtår + ei hard russetid, så fant jeg ut at de skulle få slippe å leve lenger. Det var hull i de bak og litt på siden (fordi jeg går/tråkker mest på utsiden av foten) samtidig som de var skikkelig møkkete! Før russetiden vasket jeg de i vaskemaskinen og de ble ganske fine og hvite, men nå var de beige og mange trodde faktisk skoene skulle være beige! Heheheh.  Men da kjøpte mamma helt like til meg og jeg er lykkelig ♥ jeg elsker mine nye, hvite kawasaki sko!

jepp, opprinnelig samme merke, farge og størrelse

Les lapins

..eller kaniner på norsk. I går så jeg over noen av bildene til vertsbroren min på facebook, og gjett om jeg "smeltet" da jeg så bildet av kaninene. Jeg skrev på bildet at de var søte og jeg fikk til svar at det var ti av dem! Haha, ikke i smått her nei.

Så i dag fikk jeg et bilde av kaninene på facebook. Å herregud, så fine! Ligner akkurat på den kaninen jeg hadde da jeg var 7-10 år :) Jeg veit jeg kommer til å bli hodestups "forelsket" i disse, og sitte og kose med de så fort jeg har mulighet til det. Ååååh :)

noen av de nydelige kaninene

Skoleplass

Da har jeg fått bekreftet skoleplass! Jeg skal gå på: Académie de Bordeaux Lycée Max Linder som ligger i Libourne.

Libourne er en by med ca 22 000 innbyggere, og ligger ca 15km unna Beychac-et-Caillau (det samme som Bordeaux gjør, bare på "andre siden"). Jeg må komme meg dit med buss. Den yngste vertsbroren min skal gå på samme skole som meg, noe som er betryggende i forhold til å vite hvor jeg skal gå av/på bussen og hvilke rom jeg skal til på skolen. Samtidig jobber vertsmoren min i Libourne.


Link til skolen finnes HER.

Smileypiercing

Tidligere denne uken tok jeg en smiley-piercing! Altså, ikke en piercing med bilde av et gult smilefjes på, som mange trodde det var jeg ville ha i førsten. Men en ring/barbell (ring i mitt tilfelle) som er tatt igjennom strengen under overleppa. Sært? Heh, jada! Men jeg liker det :)



Tok den egentlig veldig på impuls og sa til meg selv "nå eller aldri". Jeg har så klart tenkt på det en stund og snakket med folk om det, og etter mye om og men så tok jeg den altså. Mine søte venner Guro, Anders, Sondre og Vilde var med, og senere den dagen tok Vilde også en smiley-piercing! Jeg tok den hos Jørn på Hamar tattoo og piercingstudio. Det er der jeg har tatt piercing tidligere og resultatet av disse har blitt bra, derfor vil jeg ikke dra til noen andre enn der jeg føler meg "trygg".


Den var ikke vond i det hele tatt! Så klart kjenner du jo når nåla går igjennom og ringen blir satt inn, men det som var vond var da han skrudde på kula. For da kløp han tannkjøttet mitt for å holde ringen på plass mens han skrudde den på. Shiiit.. Men det var verdt det, og jeg er syykt fornøyd! Skikkelig uvant da jeg våknet dagen etter, men man venner seg vel til det :) Industrial-piercingen min var mye og da mener jeg mye vondere enn smiley-piercingen!

smiley-piercingen min

2KSAB 2010/2011

Nok et skoleår er ferdig og jeg er ferdig med 12år på skolen! Jeg synes egentlig disse 12 årene har gått noe sykt fort, når man tenker på hvor mange år det egentlig er.


Etter å ha gått i klasse med den spesielle gjengen i KSAB et år, tror jeg savnet vil bli stort. Jeg føler man får et mer nært og bedre forhold til de man går i klasse med på videregående enn de på ungdomsskolen.


Så.. Til alle dere, som jeg har gått i klasse med i ett år (og noen to år);
Takk for både opp- og nedturer med dere. For alle sammenkomster, fester, aktiviteter og annet sprell - og ikke minst for en knakene, herlig og rå russetid med dere alle! Dere er alle unike, både positivt og negativ, og jeg vil huske dere alle som en utrolig bra gjeng!
Noen av dere vil jeg nok ha mer kontakt med enn andre de kommende årene, men det er vel sånn det er? Håper på flere reunion-party'er med dere :)
Lykke til i livet - og med lærlingtid, påbygg eller hva dere nå skal.
Tusen takk - KSAB 2010/2011! ♥

Klær til avreise

I dag, da jeg kom hjem fra skolen, gikk jeg bort og tittet opp i postkassen. Oi, der var det en svært pakke - og den var til meg! Jippi, så spennende!


Også så jeg logoen til STS utenpå og skjønte straks hva det var.. Gleden "døvnet" med en gang litt bort, selv om jeg fremdeles var spent. Den inneholdt nemlig; en rød t-skjorte og en gul sekk som vi skal ha på ved avreise fra Norge. Jeg synes tingene var helt ok og mener at fargene og utseende generelt kunne ha sett verre ut! Eneste er at sekken, eller håndbagasjen, er litt liten. 

pakken

t-skjorten og sekken

5.delbetaling

Oi, som tiden flyr! Jeg synes ikke det er lenge siden mamma og jeg satt foran pcen og sendte inn de aller første søknadspapirene til STS. Og i dag er det altså 5. og siste delbetaling som står for tur! Det gjenstår 30.300 kr. og det er allerede betalt nesten 40.000 kr. Avreisen, 25. august, nærmer seg betraktelig og jeg kjenner nervene komme. "Gruer du deg ikke?", spør andre meg. Hm, joda. Jeg gruer meg (veldig!) jeg, men nivået mellom det og at jeg gleder meg er temmelig likt. Jeg har ganske høye forventninger til året, både i forhold til meg selv, landet, vertsfamilien og skolen - samtidig som de ikke er for høye, for da ender det jo kun opp med en ting; at jeg blir skuffa.

Jeg vil takke mamma, Per Olav og pappa bestemor for sponsing av mitt utvekslingsår i Frankrike. Tusen, tusen hjertelig takk! Jeg skal gjøre virkelig alt for at dette året er verdt alle pengene (og alt styret), og innsatsen på skolen skal være på topp. Dere skulle bare visst hvor takknemlig jeg er! Det kan verken beskrives i ord eller vises i følelser.
Igjen - tusen, tusen takk!  ♥

Jon Bon Jovi ♥

Jon Bon Jovi, eller egentlig John Francis Bongiovi, er født 2.mars i 1962. Altså blir han 50 år neste år! But still...han er sykt deilig og awesome! Han er vokalist og frontfiguren i bandet Bon Jovi (oppkalt etter seg selv). Det var hitten "Runaway" (i 1983) som først ble spilt på radioer i USA, men i 1986 kom albumet "Slippery When Wet" og det var da det store gjenombruddet var. Sangen "Livin' on a prayer" sies å være bandets representative sang.

...

Jeg har siklet etter billettene til Bon Jovi-konserten i morgen, helt siden de ble lagt ut for salg! På det tidspunktet de ble lagt ut hadde jeg ikke nok penger, og da jeg endelig fikk råd - var det selvfølgelig utsolgt for lengst! Haff..


Da jeg fortalte mamma (for en stund siden) at jeg ville på Bon Jovi-konserten men at det var utsolgt sa hun; "Åja, men vet du hva? Jeg skal dit med Hilde jeg!" Da ble jeg sur da! Jeg var sur for det en god stund - og det er jeg fremdeles! Og om ikke dette var nok, så spør Per Olav meg (forrige uke) om jeg kunne være så snill å passe gutta (brødrene mine) på onsdag den 15.juni. Snill som jeg er sier jeg; "Jada, det går nok greit. Men hva skal du da?" Han svarer: "Jo, jeg skal da på Bon Jovi-konserten med mamma, Hilde og Vegard." SHIT! Der rant dråpen over...
Men jepp - selvfølgelig stiller jeg opp. Synes at jeg selv er ganske så snill da..


I kveld har mamma og Per Olav lånt pcen min, spilt forskjellige Bon Jovi-låter, sunget med og øvd. Jeg lukket igjen døra mellom stua og "finstua", skrudde opp lyden på TVen for å overdøve musikken og virkelig surva og furta over at de skal på Ullevaal i morgen - mens jeg må passe ungene dems!


Mamma skrev til meg på facebook: "Når det er noen på din alder som har konsert, så kan du få dra veit du ;)" Heh.. Akkurat som om jeg har lyst til å se Justin Bieber og Miley Cyrus?!?! Nei, jeg vil se helten min! Er jo ikke "hver dag" han er i Norge!

Mange av sangene og tekstene til Bon Jovi betyr mye for meg, samtidig som jeg kan kjenne meg igjen i budskapet i mange av tekstene. Bildene jeg har lagt ut av han er jo noen år gamle, men herregud så bra han ser ut! Han ser ikke noe verre ut nå, selv til å være snart 50år.

Mail fra vertsmor

Siden forrige innlegg har jeg chattet litt med vertsmoren og vertsbroren min (Cyril) på facebook. Jeg synes det går greit å skrive til de på fransk og skjønner så og si alt de skriver til meg. Laurence synes jeg var ganske så flink til å bare hatt fransk i 3 år. Hun fortalte at hun snart skulle skrive mail til mamma og lurte på om mamma kunne fransk. Da måtte jeg egentlig le litt. Altså, mamma kan ikke fransk! Men det hender seg hun spør meg hva ting betyr.

I dag har mamma altså fått mail av vertsmoren min Laurence. Hun leste brevet og etterpå fikk jeg lese det. Mamma fortalte han hun ble rørt av å lese det, og at hun synes det er flott av dem å ta meg inn i hjemmet sitt som utvekslingsstudent for ett helt år! Jeg er absolutt enig i det.

her leser mamma brevet fra Laurence

HER kan du forresten lese bloggen til min kjære mamma ♥

Vertsfamilie 2

Nå tror dere jeg kanskje skal til to forskjellige vertsfamilier? Nopes!

Som skrevet i innlegget nedenfor, skrev jeg mail til STS og lurte på hvem som egentlig var min familie. Om jeg skulle være halve året hos hver, eller hva som egentlig skjedde?

Den 25. mai ringe damen fra STS. Hun fortalte at den forrige familien min hadde trukket seg ettersom de ikke kunne garantere at katten holdt seg utenfor rommet mitt. Jeg synes dette var litt trist men samtidig helt greit! Jeg har jo ikke fått noe kontakt med de uansett :) Samtidig sa hun at STS i Norge ikke hadde fått bekreftelse fra Frankrike om bytte av familie enda - så jeg skulle få beskjed når den bekreftelsen kommer til dem.

Og...I dag kom den endelige bekreftelsen; jeg har fått ny vertsfamilie!
Familien Gudolle består av:

Mor - Laurence: 49 år, jobber i posten som "human ressources". Hun liker å lese, ordne i hagen og elsker å lage mat.
Far - Pierre: 48år, jobber som "administrative employee". Han liker mye slags sport og hobbyarbeid (reparere og snekre).
Sønn - Aurélien: 20år, skoleelev. Han liker skogen og naturen, og er ganske sporty.
Sønn - Cyril: snart 18år, skoleelev. Liker musikk, pc, dyr og lesing.
Sønn - Antoine: snart 15år, skoleelev. Han liker videospill, pc og spiller tennis. Han er også god i matte!


Familien har hund, kaniner, geiter og undulater. Huset er visst ganske stort og jeg vil få mitt eget rom, de har badebasseng og mange frukt/bær- trær. Også er de katolikker (!) og jeg tror faktisk det vil bli veldig spennende å ha mer religion inn i hverdagen, samtidig som det ikke er den kristendommen som jeg er vant til.


Med dette kommer jeg jo også til å dra til et nytt sted! Nemmlig; Beychac-Et-Caillau. Beychac-Et-Caillau ligger også i Aquitaine bare på østsiden av Bordeaux. Her bor det ca. 2000 personer og det er et relativt lite miljø, hvor tydeligvis alle kjenner alle. Det er ca 15 km fra Beychac-Et-Caillau til Bordeaux og Libourne så er ikke langt til de "større" stedene.


















Jeg tenkte å legge dem til på facebook så fort som mulig. Da kan jeg jo chatte med de og se på bilder fra livet dems.
Jeg ble også kjempe glad da jeg så at de har barn som bor hjemme og som er på min alder. Tenker det da er mye lettere å få andre venner og samtidig det å komme seg ut og treffe andre franske ungdommer.